Oversatt av Hilde Rød-Larsen
Utgitt av Gyldendal 2012
Poppy er på utdrikningslag da det fatale skjer: Hun mister forlovelsesringen sin! Og det som attpåtil er en veldig, veldig spesiell ring – nærmest et familieklenodium! Ikke rart hun blir stressa. Mens hun leter febrilsk og setter folk i sving for å hjelpe til, blir hun på toppen av alt frastjålet mobilen!
Da hun helt tilfeldig finner en mobil i ei søppelkasse rett ved siden av, må hun jo bare ta den, ikke sant? Det er jo ikke tyveri å ta noe en annen har kastet fra seg? Telefonen viser seg å tilhøre et firma, og var inntil nylig disponert av en personlig assistent for forretningsmannen Sam Roxton. Fordi Poppy MÅ ha telefonen, inntar hun midlertidig rollen som assistent for Sam, viderebringer beskjeder og ordner opp i frisk stil. Sam er ikke begeistret for måten hun (geskjeftig) blander seg oppi hans arbeid og privatliv på, og vil ha tilbake telefonen. Men etter hvert viser det seg at Poppys vridning mot en mer avslappet, medmenneskelig stil, kan ha noe for seg…
Utgitt av Gyldendal 2012
Poppy er på utdrikningslag da det fatale skjer: Hun mister forlovelsesringen sin! Og det som attpåtil er en veldig, veldig spesiell ring – nærmest et familieklenodium! Ikke rart hun blir stressa. Mens hun leter febrilsk og setter folk i sving for å hjelpe til, blir hun på toppen av alt frastjålet mobilen!
Da hun helt tilfeldig finner en mobil i ei søppelkasse rett ved siden av, må hun jo bare ta den, ikke sant? Det er jo ikke tyveri å ta noe en annen har kastet fra seg? Telefonen viser seg å tilhøre et firma, og var inntil nylig disponert av en personlig assistent for forretningsmannen Sam Roxton. Fordi Poppy MÅ ha telefonen, inntar hun midlertidig rollen som assistent for Sam, viderebringer beskjeder og ordner opp i frisk stil. Sam er ikke begeistret for måten hun (geskjeftig) blander seg oppi hans arbeid og privatliv på, og vil ha tilbake telefonen. Men etter hvert viser det seg at Poppys vridning mot en mer avslappet, medmenneskelig stil, kan ha noe for seg…
Dette var en veldig koselig, underholdende og romantisk bok –
akkurat noe for min ”rosa hjernehalvdel”. Lett og lys sommerlesning, vil jeg si
dette er.
Språket er lettlest og greit, men jeg synes kanskje at
verbet ”replisere” blir litt mye brukt. (Mer enn 14 ganger. Jeg vet det, for
jeg har telt. (Og jeg vet det: Jeg er sprø…))
En og annen gang for å variere er OK, men ”svare” er ellers
et helt greit, normalt ord vi kan bruke på norsk, og uten at noen vil reagere.
Videre kunne en og annen formulering vært bedre, som for
eksempel s 129:
«Sam peker mot bildet av Magnus med tommelen.»
«Sam peker mot bildet av Magnus med tommelen.»
Jeg skjønner selvfølgelig hva som menes, men det kunne også
stått: ”Sam peker med tommelen mot bildet av Magnus.”
Eller s 390: «Men … hva har jeg jeg skulle ha sagt?»
Her kunne man i stedet skrevet: ”Men … har jeg noe jeg
skulle ha sagt?”
Og s 432: «Orgelstykket øker i styrke.» Hva med: ”Orgelmusikken
øker i styrke.”?
Men glem pirket! Dette er ei god bok for alle som elsker feelgood og
romantiske drama.
Strålende omtale, Randi. Jeg har mer troen på at jeg kan like noen av Kinsellas enkeltstående feelgood romaner enn Shopaholic-serien(den var enkelt og greit absolutt ikke noe for meg).
SvarSlettHei Mari - takk for ros :-)
SlettDet kan være du vil like de enkeltstående romanene bedre, ja - men vær forberedt på en litt naiv og forvirret hovedperson også i disse bøkene :-)