«Pappa har fest : noveller» av Ingebjørg Liland

Utenfor allfarvei forlag 2022

Denne novellesamlingen kan også leses som en roman, siden alle novellene handler om den samme familien. Dette var lettlest, engasjerende og humoristisk, selv om det absolutt er alvorlige tema som ligger under. Fortellerstemmen er stø og sikker. Det er ikke så mye annet å si om denne boka, enn at jeg likte den veldig godt.

«Min mørke Vanessa» av Kate Elizabeth Russell

Oversatt av Kirsti Vogt
Aschehoug 2020

I 2017 er Vanessa 32 år. Hun arbeider i en hotellresepsjon, har ingen fast kjæreste, livet og følelsene virker noe strevsomt, som om hun sliter med noe? Hun blir kontaktet av Taylor, ei ung kvinne som gikk på samme skole som Vanessa. Taylor vil gjerne at Vanessa støtter henne med sin historie om overgrep som hun har hørt rykter om eller mener å kjenne til at har funnet sted. Det gjelder engelsklæreren Jacob Strane. Det stemmer at Vanessa hadde et forhold til Strane, men i Vanessas hode var det ingenting galt som skjedde. De elsket hverandre, og han var så forsiktig med henne, ville henne bare godt. Hun vil ikke fortelle noe til noen; hun vil for all del ikke ødelegge for Strane.
Vanessa begynner likevel å tenke tilbake til 2000, gjenoppleve hva som skjedde da hun gikk på Browick og møtte Strane. Da var hun 15, han var 42. Sakte søkte de mot hverandre, begge med sans for litteratur og spesielt lyrikk, begge med sans for det mørke. De hadde så mye felles. Eller var det egentlig slik det var? Vanessa må ta et oppgjør med seg selv, med fortiden. Etter alle disse årene kan det faktisk hende at ting vil stå i et helt annet lys.

Meget engasjerende roman med #MeToo-tema. Spesielt interessant - og skremmende - å se hvordan Vanessa er blitt manipulert til å leve i Stranes virkelighetsoppfatning i alle disse årene.
Du ensomme jente som lengter etter å bli sett, og som lengter etter kjærlighet: Vær på vakt!

Et sitat fra side 58, som viser hva Stranes blikk betyr for Vanessa:
«Jeg kikker opp fra skriveboka. Han har sluttet å skrive, fingrene hviler på tastaturet der han ser på meg, ansiktet er så ømt at jeg blir kald i kroppen.
Etter det forestiller jeg meg at han ser på meg når jeg sitter rødøyd ved frokosten, når jeg går ned i sentrum, når jeg er alene på rommet mitt, drar strikken av hestehalen og krabber opp i senga med den nyeste boka han har valgt til meg. I tankene mine ser han meg bla om, trollbundet av hver minste ting jeg gjør.»

«Etter oss» av Gøhril Gabrielsen

Ascehoug 2022 

Jegforteller er ei kvinne på 43 år, som bor med faren i et fiskevær der de sammen driver en fiskematfabrikk. Det er utfordrende tider, med lite fisk i havet og et klima som byr på stadig større utfordringer, med stigende hav og hyppige, sterke stormer. Jegfortelleren har sett for seg at hun skal overta fabrikken når faren faller fra, nå er han blitt 63 år. Men så dukker han opp med ei kone som er ti år yngre enn datteren. Jegfortelleren forstår at planen er å få barn med den nye kona, som så vil bli arving til fabrikken. Til tross for dette tydelige signalet om at faren ikke er fornøyd med henne og vil støte henne vekk, gir hun seg ikke.

Engasjerende lesning om svik, begjær og overlevelse.

«Kvinne savnet» Didrik Morits Hallstrøm

Cappelen Damm 2022

Håvard er nabo med et ungt par, Susanne og Kenneth. Kenneth er mye borte, da han jobber på oljeplattform. Uten at Håvard og Susanne har planlagt det, innleder de et forhold. De bor på et lite sted, og selv om de er forsiktige, kan det hende at noen har observert dem sammen.
En dag blir Susanne borte mens hun er på tur på fjellet. Hva har skjedd? Har hun vært ute for en ulykke, har hun stukket av fra vanskelighetene livet hennes begynte å bli fylt av, eller har noen drept henne? Håvard opplever å bli mistenkt - spesielt av Kenneth, mens han på sin side er blant de som leter mest iherdig for å finne henne.

I romanen er kronologien oppløst - historien fortelles hulter til bulter. De ulike kapitlene er ikke merket, men man forstår likevel hvor man er i fortellingen.

Uhyggelig og tankevekkende. Av samme forfatter har jeg lest Krø (2014), også det var spennende lesning.

«Pendlerne på linje 5» av Clare Pooley

Oversatt av Eva Ulven
Aschehoug 2023

Som pendler forholder man seg til noen uskrevne regler, som for eksempel at man ikke setter i gang med småprat med sidemannen, eller på annen måte bryter den hellige stillheten. Men når en av medpassasjerene setter en drue i halsen og nesten blir kvalt, kan det nok hende at man likevel bør si eller gjøre ett eller annet. Det er nettopp en slik druehendelse som finner sted en morgen på toget, og som blir starten på at ei gruppe mennesker blir kjent og får en del med hverandre å gjøre. Journalist Iona Iverson er den sentrale personen i gruppa, hun begynner å nærme seg 60 og har masse livserfaring, noe hun har god bruk for i spalten hun skriver i et populært magasin. Hun har mange råd og god hjelp å yte til pendlervennene. Og da hun selv får store problemer, er det vennenes tur til å stille opp for henne.

Dette er en veldig hyggelig og engasjerende feelgood. Humor og alvor i en fin blanding, lettlest og variert språk. Gjennom de ulike personene i gjengen blir det tatt opp forskjellige problemer, eller skal vi si utfordringer ved å være menneske, så du finner garantert noe du kan kjenne deg igjen i. Kanskje kan du også plukke opp et råd du har bruk for?

En smakebit fra side 149:
«Fizz», sa Ed, med en stemme så glatt at man kunne ha sklidd og brukket lårhalsen på den.

og side 220:
Emmie prøvde å spise mindre kjøtt med tanke på miljø, klima og dyrevelferd, men Toby nektet å slutte helt. Hun hadde forhørt den lokale slakteren inngående om lammekjøttet, og han forsikret henne om at lammet hadde levd et utrolig lykkelig - om enn noe kort - liv, at det hadde beitet på frodig, økologisk gress på en eng i Devon med utsikt til havet. Så hadde han glist på en måte som fikk henne til å lure på om han bare gjorde narr av henne.