«Å sette sammen bitene : min historie om vold, skam og reparasjon» av Martin Eia-Revheim

Cappelen Damm 2022

I denne selvbiografien forteller forfatteren om sin vonde barndom. Faren var prest, men voldelig og uberegnelig, enten han var full eller edru. Barndommen har preget forfatteren, og han forteller her om en tung og langvarig kamp, som nok pågår enda, om å klare å hele seg og få et godt liv videre.

Dette er sterk og rystende lesning. Det virker nesten for vondt til å være sant; tenk på alt den søte, livlige gutten på forsiden av boka måtte gjennom. Men det finnes faktisk så fæle folk, og det kan være nyttig for alle å vite. Kanskje vi da kan være på vakt, vite hva vi kan se etter, og være med å passe på at ingen lider slik som Martin og mora led.

«Utrolige hendelser i kvinnecelle nr. 3» av Kira Jarmysj

Oversatt av Hege Susanne Bergan
Cappelen Damm 2022

Anja Romanova havner i fengsel etter å ha blitt arrestert for deltakelse i en ulovlig politisk demonstrasjon. De hun demonstrerte sammen med slapp løs igjen, men Anja blir sett på som planlegger av demonstrasjonen og slipper ikke like lett unna, men må sone ti dager. De ti dagene tilbringer hun i kvinnecelle nr 3 sammen med noen andre kvinner, også de hanket inn for mindre alvorlige forbrytelser.
I romanen får vi følge oppholdet dag for dag. Det skjer jo ikke stort i en slik innestengt tilværelse, bortsett fra at vi får følge Anja i tankene tilbake til hendelser i livet hennes. Men i løpet av de stillestående dagene opplever Anja flere skremmende og uforklarlige ting. Da hun til slutt sitter igjen som den siste som skal løslates, får hun resonnert seg frem til en mulig forklaring på hva de uforklarlige opplevelsene er for noe, og hva hun kan bruke kunnskapen til...

Dette var en interessant leseopplevelse. Her er både humor og alvor, gode betraktninger, og vi får innblikk i hvordan et samfunn gjennomsyret av korrupsjon kan framstå.
En liten smakebit:
Den andre dagen i fengselet skal Anja få lunsj. Den serveres av mannlige fanger, såkalte skvipere, og en av dem er nysgjerrig på hvorfor Anja sitter inne. Hun sier at hun er tatt for å ha demonstrert mot korrupsjon, noe fyren synes er rart, for hun har jo ikke fått betalt for å være med - så hvorfor gadd hun det?
Så spør Anja hvorfor fyren sitter inne;
«Jeg kjørte moped uten hjelm», sa fyren med et skuldertrekk.
«Blir man satt inn for det?»
«Nei, men purken ville ha bestikkelser, og det gadd jeg ikke. Da skrev de at jeg hadde kjørt i påvirka tilstand.»
«Og så spør du hvorfor jeg demonstrerer mot korrupsjon?»

«Ingeborg» av Bård Nannestad

Måltrost forlag 2021

Den gamle mannen tusler for seg selv i hverdagen, stadig mer skraklete, i huset han har bodd hele livet, med unntak av krigsårene, da han ble sendt vekk under påskudd av at han var tryggere hos onkelen på Hadeland enn hjemme hos mora - som var enke - i Nittedal.
De fredelig gammelmannsdagene blir forstyrret av et brev han får fra en offentlig instans, og han begynner å tenke tilbake på livet sitt og hvorfor ting ble som de ble.

Fortellingen skifter mellom nåtid og tilbakeblikk til det levde livet. Det kunne vært tydeligere hvor vi er i tiden, men stort sett går det greit å sortere. Jeg ble engasjert i mannens skjebne, samtidig som jeg synes det kan virke noe planløst hvordan historien vokser fram. Noen endringer kunne sikkert fått enkeltelementene både mer virkningsfulle og mer sannsynlige. Men for alt jeg vet kan dette være basert på en virkelig person, og at livet hans bare var sånn?

Jeg stusser over at mannen ringer til kirketjeneren vedrørende graven til Ingeborg, det tilfaller som regel ikke kirketjeneren å stelle med gravplasser. Når jeg googler Nittedal kirkelige fellesråd, finnes det både gravplassforvalter og gravplassarbeidere; førstnevnte hadde det vel mer naturlig om den gamle mannen kontaktet.
Etter hva jeg forstår er Måltrost forfatterens eget forlag. Tatt i betraktning at han da i praksis har publisert selv; vært både mor og far for dette "barnet", synes jeg han har gjort mye bra ut av ideen sin.
Alt i alt var dette en interessant leseopplevelse.

«Min skyld : en historie om frigjøring» av Abid Raja

Cappelen Damm 2021

Abid Raja er en kjent person i Norge, blant annet som advokat, politiker, regjeringsmedlem, og kjendis i 71 grader nord. Her forteller han åpent om barndom og oppvekst, og hvordan han etter hvert greide å frigjøre seg fra alt som tynget; sykdom, holdninger påtvunget gjennom kultur, tradisjon og religion, forventninger og krav fra familien, særlig faren. Det lå også holdninger inni ham, litt mer skjult for ham selv, som han måtte ta oppgjør med, som synet han hadde på kvinner.

Dette er en velskrevet og modig biografi, som dypest sett handler om hva personlig frihet egentlig er. Uansett kulturell bakgrunn kan man spørre seg: Er jeg et fritt menneske, eller er det noe som holder meg nede? Kan jeg eventuelt gjøre noe med dette som holder meg nede?

Raja skriver godt og man blir engasjert av denne boka. At den har vært og fremdeles er populær og har nådd ut til mange lesere, er lett å forstå.

«Må. Ha. Katt!» av Ellen Sofie Lauritzen

 Aschehoug 2021

Hvert øyeblikk er det slutt på sommerferien, og Eli skal begynne i sjette. Hun gleder seg IKKE. Hun elsker å se kattefilmer på youtube, og har skikkelig lyst på egen katt! Mamma har sperret for at Eli med sin mobil kan se på finn.no, så å lete etter katter til salgs eller som gis bort, det gjør Eli på mammas mobil. Og det er da hun oppdager at mamma utveksler hjertemeldinger med en S. Slik kommer det for en dag at mamma har en annen kjæreste enn pappa, og som følge av det må mamma flytte ut. Så Elis liv er helt krise. Det eneste som er bra med å ha det så ille, er at hun har et pressmiddel for å få egen katt.
Snart har hun Alf å kose med. Alf er en bredskuldret hannkatt som Eli skryter til venninnene om. Han skal lære masse kule triks og snart er han stor stjerne på youtube. Dessverre er Alf som katter flest, temmelig egen, og lar seg ikke trene opp til noe særlig. Hvordan skal Eli få det som hun vil med Alf?

Dette var en skikkelig fin leseopplevelse. Elis fortellerstemme er det humor og fart i, og det er ganske mye ytre handling her. Kanskje er boka mest for jentene, selv om gutter også burde kunne kjenne seg igjen i utfordringene Eli står overfor. Kunne et omslag med en annen farge enn rosa vært en ide?