«Bridget Jones : mad about the boy» av Helen Fielding

Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen

Utgitt av Aschehoug 2013

Bridget Jones – eller rettere sagt Mrs Darcy – er blitt 51 år og tobarnsmor. Mark Darcy er ute av bildet, men hva som har skjedd med ham vil jeg ikke røpe; når forlaget har valgt å ikke skrive noe om det i vaskeseddelen, vil ikke jeg heller gjøre det. Dere får nok lese boka selv og finne det ut.

I alle fall er Bridget ute på sjekker’n igjen, og yngre menn er snadder. Selv om det jo skaper noen urolige tanker. For hva om han synes hun er rynkete og stygg? Hva gjør Bridget når hans 30-årsdag kolliderer med bestevenninnens 60års-bursdagsfest? Hva vil skje når han begynner å få lyst på egne barn? Uvegerlig får man en følelse av at slike forhold er for gode til å vare…

Gjensynet med Bridget Jones var et fint gjensyn. Humoren og romantikken er servert i en fin blanding, og oversettelsen er stødig og god.

Vel synes jeg dagbokformen blir litt skjematisk slitsom av og til (men det har jeg syntes for de to foregående bøkene også), og både persongalleriet og handlingen har elementer av usannsynlighet i seg. Men det gjør ingenting. Dette er en underholdende, morsom og romantisk bok, akkurat slik jeg liker.

«Ensomheten» av Ketil Bjørnstad

Utgitt av Aschehoug 2013

Susanne Hvasser og Oscar Enger er begge musikere i Oslo-filharmonien. Oscar er skilt. Han begynte å være utro mot kona like etter bryllupet, men det tok mange år før hun oppdaget at han sto i med andre. Men da ble det slutt.
Susanne har aldri vært gift, men har vært elskerinnen til en gift mann i lang tid.
Selv om Oscar og Susanne spiller i samme orkester, har de ikke vært oppmerksomme på hverandre. Ikke før nå…

I starten fenget denne romanen. Susanne og Oscars skjebner virket spesielle, historien om veien de gikk før de havnet der de nå står, virket interessant. Og Bjørnstad leder lett og godt med sin trygge fortellerstemme, slik han pleier – det flyter godt, uansett tempo i de ulike satsene.
Men et sted på veien mistet jeg interessen for handlingen og hovedpersonene; siste tredjedel av romanen skummet jeg bare. Kanskje var det fordi bokas idé ble for planløs og ullen; hva ville egentlig Bjørnstad fortelle med denne historien?

«Brune» av Håkon Øvreås

Illustrert av Øyvind Torseter
Utgitt av Gyldendal 2013

Rune og Atle opplever at en gjeng med gutter som er større enn dem, ødelegger hytta de har bygd. Men om natta dukker superhelten Brune opp, og maler rampeguttenes sykler brune…

Denne barneboka handler om vennskap, og om hva som er rett og galt å gjøre, og passer for gutter og jenter i alderen ca 6 til 9.

«Det blir pinlig uansett» av Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland

Utgitt av Aschehoug 2013

Elias sender e-post til Susanne, ei jente han ikke kjenner, men som han har sett mange ganger på 37-bussen i Oslo, samme buss han pleier å ta selv. Han har fått tak i e-postadressen hennes, fordi den sto utenpå en blå plastperm hun pleide å ha med seg. Da han sender den første e-posten til henne, er det en god stund siden han har sett henne på bussen, og han lurer på hvorfor.
Slik starter en kommunikasjon på e-post mellom de to, og denne romanen er rett og slett bygd av deres e-postutveksling. Han er innflytter og skriver på nynorsk, hun er fra byen og skriver bokmål.

Jeg synes dette var en sjarmerende, lettlest roman. Historien rundt den blå permen som er kommet på avveie, bringer konfliktstoff og ytre handling til romanen; uten dette elementet kunne den nok blitt litt for opplagt.

«Easy» av Tammara Webber

Jacqueline er ikke i særlig festhumør og drar tidlig fra halloweenfesten; det er ikke så lenge siden kjæresten slo opp med henne, en hun har hatt i tre år og som hun følte seg trygg på at hun hadde noe varig med. Hun har tatt på seg å være sjåfør til festen i kveld, derfor sender hun SMS til venninna og ber henne ringe eller sende melding når hun vil hjem, så skal hun hente henne.
Ved bilen hender det forferdelige; hun blir brutalt dyttet overende og inn i bilen av Buck, en hun kjenner fra universitet, men aldri har tenkt noe vondt om - han legger seg tungt over henne, det er umulig å komme løs. Akkurat idet overfallsmannen ser ut til å lykkes med å gjennomføre voldtekten, blir han trukket ut av bilen av en ukjent redningsmann. Buck får skikkelig bank og Jacqueline blir skysset hjem etterpå av Lucas, som redningsmannen heter.
Siden er det som om denne Lucas dukker opp overalt. Jacqueline oppdager at han følger de samme sosøk-forelesningene som henne. Han sitter bakerst i auditoriet, og for det meste opptatt med å tegne ser det ut til. Jacqueline foretrekker gutter som er flinke og vil noe, så selv om Lucas er kjekk, tror hun ikke han er noe særlig å samle på. Men så dukker han opp i enda flere sammenhenger, og hun begynner etter hvert å kjenne at hun kanskje er litt interessert i ham likevel. Og når han forvirrer henne, ved både å virke interessert og opptatt av å holde henne på en viss avstand, bidrar dette til å gjøre henne ekstra nysgjerrig...

Dette er ei kjempefin bok! Kjærlighetshistorien er engasjerende og romantisk, lagt opp slik at spenningen holder seg hele veien. Personene kan kanskje virke i overkant «perfekte», men likevel opplever jeg dem som troverdige.
Stemningen i romanen minner meg om både «Perfekt kjemi» av Simone Elkeles og Gayle Formans bøker «Hvis jeg blir» og «Da jeg lot deg gå».

Kort sagt: Anbefales!