Oversatt av Gøril Eldøen
Dreyers forlag 2025
Charlotte Delbo deltok i den franske motstandsbevegelsen, ble tatt og sendt til Auschwitz sammen med 229 andre kvinner. Kvinnene holdt sammen i leiren og forsøkte å hjelpe hverandre, sette mot i hverandre. Charlotte var blant de få som overlevde.
I denne boka tar hun leseren med til scener fra tvangsarbeidet og oppholdet i leiren, og hun beskriver det ubeskrivelige: slitet, pinslene, dødsangsten og dødslengselen slik at det virkelig river.
«Det er morgenappell. I øst får himmelen langsomt farge. Der brer det seg et knippe flammer, isflammer, og mørket som drukner skyggene våre, løser seg gradvis opp, og ut av disse skyggene formes ansikter. Alle ansiktene er fiolette og blygrå, og de blir tydeligere fiolette og blygrå etter som lyset på himmelen blir klarere, og nå kan vi skjelne hvem døden har rørt ved i natt, hvem den kommer til å hente i kveld. For døden avtegner seg i ansiktet, legger seg ubønnhørlig over det, og vi trenger ikke veksle blikk, for når vi ser på Suzanne Rose, forstår vi alle sammen at hun skal dø, når vi ser på Mounette, forstår vi at hun skal dø. Døden er preget inn i huden som strammer over kinnbeina, huden som strammer over øyehulene, huden som strammer over kjevene. Og vi vet at det ville være nytteløst å minne dem om hjemmet deres eller sønnen eller moren deres nå. Det er for sent. Vi kan ikke gjøre noe mer for dem.»
«De sto oppstilt på en jordvoll like ved porten.
Hun som dirigerte, hadde vært berømt i Wien. Alle kvinnene var dyktige musikere. De hadde gjennomgått en opptaksprøve, og blitt plukket ut blant mange andre. Takket være musikken hadde de fått en utsettelse.
For med den lyse årstiden trengtes et orkester. Det kan også ha hatt noe med den nye kommandanten å gjøre. Han var glad i musikk. Når han beordret musikerne til å spille for ham, sørget han for at de fikk utdelt et halvt brød ekstra. Og når de nyankomne kløv ned fra godsvognene og gikk i rekker til gasskammeret, likte han at det skjedde til rytmen av en munter marsj.»

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar