Knut er forfatter, nærmer seg 60 år, og det er en stund siden han ga ut noe av betydning. Han ga engang ut en roman han kaller Den Berømte Boken, og viraken og publisiteten han opplevde da, er noe han fortsatt lever på minnene om, og som også av og til gjør at han får små oppdrag. En dag får han invitasjon til å delta i et samtalearrangement på Litteraturfestivalen i Lillehammer. Han skjønner så klart at han er stand-in for en annen og mer populær forfatter som i siste liten har trukket seg, men det er likevel fristende å si ja, blant annet fordi pengene han får for å stille er kjærkomne. Samtidig som det er ting som gjør at han burde takke nei. For de andre samtaledeltakerne er eks-konas nye ektemann (som Knut hater av hele sitt hjerte) og den såkalte Virkelighetsforfatteren, som har løyet stygt og sårende om Knut i en roman hun har fått veldig mye ros og beundring for. Samme hva Knut har lyst til å si for å forsvare seg mot hennes litterære overgrep, så vet han at han kommer til å tape, for selv om hun skriver virkelighetslitteratur, så er det en ROMAN, og da er jo det meste tillatt. Dessuten er hun kvinne og per definisjon den svake og sårbare.
For oss som har lest Nina Lykkes tidligere romaner, forventer vi humoristiske og skarpe betraktninger av samfunn og mennesker, og denne gangen er det altså det litterære miljøet som skal få gjennomgå - et miljø mange av oss som leser føler at vi har litt kjennskap til.
Leseren skjønner fort at Knut selvfølgelig kommer til å si ja til å stille på Litteraturfestivalen (selv om det klokeste sikkert hadde vært å holde seg langt unna!), og etter grundig å ha fått kjennskap til bakgrunnen for hans sårede stolthet og alle hans antipatier, forventer vi en heidundrende happening når Knut endelig har fått karet seg til Lillehammer og kan entre scenen. Men det tar sin tid før han er der. Det er mange tanker, selvransakelse og tilbakeskuinger som skal gås gjennom, og for meg blir det noe gjentakende og litt kjedelig med denne veldig lange sekvensen der romanens univers og Knuts plassering i dette utbroderes. Det er som et tungt fly på en veldig lang rullebane; det tar tid før farten er stor nok og flyet begynner å lette.
Romanen er absolutt lesverdig, det er mye både å humre og fundere over.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar