Utgitt av Cappelen Damm 2019
Ingrid er småbarnsmor. Kroppen har for - som for så mange - forandret seg etter svangerskap og fødsel. Hun er ikke fornøyd, hun vil bli tynn. Derfor melder hun seg inn på et treningssenter. Der starter hun med både styrketrening, løping og gruppetimer, og blir ganske fort oppslukt av miljøet og - virker det som - avhengig av å trene de tilmålte dosene + kanskje enda litt til...
Jeg tok boka med meg hjem fra biblioteket på grunn av tema. Trening, og kanskje særlig løping interesserer meg, og det finnes ikke veldig mange romaner om dette.
Starten på romanen var slik at jeg ikke ble veldig engasjert. Flere ganger holdt jeg på å legge boka fra meg. Det kjentes ikke interessant å lese detaljer om en nybegynner på treningssenter; kanskje bortsett fra at det er til å kjenne seg igjen i hvordan man famler og fomler i starten, men for all del ikke vil spørre noen. I stedet står man etterpå - når man nesten har ramlet av tredemølla - og kikker rundt seg og håper at ingen har sett hvordan man kløner.
Sitatene fra faglige verk om trening kommer det mange av i løpet av romanen. Jeg skjønner ikke helt hva de er ment å tilføre, men forfatteren har kanskje hatt en mer seriøs - eller skal vi si teoretisk - tilnærming til stoffet som dessverre ble perler for svin for denne leseren.
Det er først et godt stykke ut i romanen jeg synes det tar av. Boka begynner å handle om noe, jeg begynner å kjenne hovedpersonene og det tilføres litt dramatikk og konfliktstoff. Gjennom Sigrid, som så gjerne vil være treningskamerat med Ingrid, men som ikke matcher helt i personlighet, engasjement og form. Gjennom Håkon, den personlige treneren som uproft nok blir litt for intim med både Ingrid og flere av de andre som trener på senteret. Gjennom diskusjonene med samboeren; er det egentlig greit at hun stikker så mye ut for å trene og til stadighet overlater ungen til ham? Det er interessant å tenke seg at rollefordelingen var omvendt; hadde det vært mannen i huset som kastet seg på hardtreningen og overlot hus og barn til samboeren, hadde vi overhodet reagert da?
Jo, det er faktisk litt å tenke over i boka. Yrkesetikk, kroppspress, kvinnerollen for å nevne noen.
Men boka sett under ett blir for sprikende til at den får toppscore fra meg.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar