«Så» av Morris Gleitzman

Oversatt av Jan Chr. Næss
Utgitt av Gyldendal 2010

Vi er i Polen i 1942, og møter igjen Felix og Zelda fra «En gang». De er på flukt fra nazistene. Felix er jøde, Zelda er barn av nazister, men hennes foreldre ble drept av polske motstandsfolk. Da vi forlot dem i «En gang» brøt de seg ut av et tog med fanger på vei til en utryddelsesleir. Felix har lagt en plan om at han og Zelda skal finne noen voksne som kan være foreldre for dem og beskytte dem. De er heldige og finner Genia som bor alene på en gård mens mannen er borte, og hun tar seg av dem. En stund.

Denne boka er bygd over samme lest som «En gang». Hvert kapittel innledes med ordet ”Så” og deretter et avsnitt i fortid. Deretter går forfatteren over til å fortelle i presens. Det får meg til å tenke at forfatteren kanskje ønsker å gi inntrykk av at det er en gammel mann som forteller, og som dykker så dypt ned i minnene at det er som om han gjenopplever det som skjedde for lenge siden. Også for denne boka mener jeg ordforrådet gir spor om at det ikke er et barn som forteller, selv om jeg nok synes barneperspektivet for øvrig er troverdig.

Romanen er sterk og god; dette er dramatisk og følelsesmessig engasjerende lesning. Felix er 10 år gammel, Zelda er bare 6, og det er altså Felix som forteller. Bøkene kan lære barn om ideologier, krig og ondskap, men egner seg kanskje best for høytlesning, slik at barn og voksne kan snakke sammen og bearbeide det de leser.