"84 Charing Cross Road" av Helene Hanff

Denne boka kunne vært en brevroman, men den er ikke oppdiktet – den bygger på en virkelig brevveksling mellom forfatteren Helene Hanff (bosatt i New York) og antikvaren Frank Doel, innehaver av antikvariatet Marks & co i London. Brevvekslingen tar til i 1949, da rasjoneringen etter krigen enda er streng i London, og Hanff sender etter hvert gaver i form av mat og andre godbiter til antikvariatet og de ansatte der, som takk for god service, og et spesielt vennskap utvikles. Doel skaffer det meste av bøkene Hanff ønsker seg, selv om det kan ta noe tid innimellom, og Hanff noen ganger blir fortørnet og misfornøyd over det hun får tilsendt.
Brevene viser tydelig ulikhetene mellom Hanffs og Doels temperament. Hun synes raskt å kunne blåse seg stort opp for lite, mens han alltid svarer med stoisk ro.

Hanff drømmer om å reise til London – byen hun bare har lest om og lengter etter å få oppleve selv. I brevene snakkes det stadig om denne reisen, men den utsettes og utsettes.
Londonreisen fikk ikke Hanff realisert før i 1971, da var Frank Doel død og antikvariatet stengt. Men bygningen hvor butikken hadde tilhold sto der fremdeles i Charing Cross Road, og Hanff kunne omsider få tatt i øyesyn butikken hun så ofte hadde sett for seg i tankene.

Dette er en klassiker for bokelskere om bokelskere – ei bok for oss som ikke bare er opptatt av innholdet i bøkene, men også av bøkenes fysiske beskaffenhet – som papir, layout, innbinding, eller den følelsen av fellesskap du kan få ved å vite og se at andre har lest akkurat den samme boka du sitter med, før deg.

”84 Charing Cross Road” er også filmatisert, med Anthony Hopkins og Anne Bancroft i hovedrollene. Jeg husker at jeg så filmen på kino da den kom i 1987, og jeg likte også den veldig godt.

Omslagsbilde av filmen.