Gyldendal 2023
Før i tiden, da skog ble felt med håndmakt, øks og sag, hentet ut fra skogen med hest, og fløtet av tømmerfløtere med elvene, bodde karer i ukevis i relativt små koier i skogen. Langs kysten bodde fiskere i rorbuer og på fjellet var det jaktbuer, men det er først og fremst skogkoiene som blir omtalt i denne boka. Vi får presentert en del koier med flotte bilder og korte beskrivelser, iblandet kulturhistoriske kapitler som forteller hvordan koiene var utformet, ble brukt og hvordan mennene levde og stelte seg. I noen koier var det kokk eller kokke, men stort sett stelte mennene seg selv. Det trengtes mye mat til karer som drev med hardt kroppsarbeid, og vi får vite hva slags mat de tydde til. Et par-tre «originaler» som likte å bo ensomt i skog og mark, får vi også stifte bekjentskap med.
Det er en ordentlig praktbok, med vakre, stemningsfulle bilder og innbydende utforming. Det fine med boka er at man ikke behøver å lese den fra perm til perm, men kan ta kapitlene i den rekkefølgen man lyster. Og jeg tror også at enkelte kan bli fristet til å oppsøke noen av koiene, kanskje overnatte der til og med?
mandag 26. februar 2024
«Sommerfuglhjerte» av Moa Backe Åstot
Oversatt av Nina Aspen
Cappelen Damm 2024
I denne ungdomsromanen blir vi kjent med Vilde, (13, snart 14), som er av samisk ætt, men ingen på skolen tror det er sant. Hvorfor snakker hun i så fall ikke samisk? Eller går på den samiske skolen?
Vilde vil vise dem. Hun skal be morfar hjelpe henne å lære samisk, og hun ønsker seg samekofte. Hun er på besøk hos morfar og får prøve ei kofte etter mormor. Da hun drar derfra får hun en merkelig følelse av at noe skal skje. Og det gjør det. Morfar dør brått, og Vilde tar det forferdelig tungt.
I begravelsen møter hun Samuel, og hun fatter interesse for ham. Han ser ut til å ha alt det hun savner; kofte, reinsdyr, og det samiske språket. Kanskje han kan bli veien for henne, inn i det samiske?
Engasjerende om sorg, identitet og kjærlighet.
Cappelen Damm 2024
I denne ungdomsromanen blir vi kjent med Vilde, (13, snart 14), som er av samisk ætt, men ingen på skolen tror det er sant. Hvorfor snakker hun i så fall ikke samisk? Eller går på den samiske skolen?
Vilde vil vise dem. Hun skal be morfar hjelpe henne å lære samisk, og hun ønsker seg samekofte. Hun er på besøk hos morfar og får prøve ei kofte etter mormor. Da hun drar derfra får hun en merkelig følelse av at noe skal skje. Og det gjør det. Morfar dør brått, og Vilde tar det forferdelig tungt.
I begravelsen møter hun Samuel, og hun fatter interesse for ham. Han ser ut til å ha alt det hun savner; kofte, reinsdyr, og det samiske språket. Kanskje han kan bli veien for henne, inn i det samiske?
Engasjerende om sorg, identitet og kjærlighet.
«Marzahn, mon amour : en fotpleiers fortellinger» av Katja Oskamp
Oversatt av Miriam Lane
Forlaget Press 2024
En middelaldrende kvinne gir opp å leve som forfatter, utdanner seg til fotpleier og får jobb i Marzahn, en forstad med mye blokkbebyggelse der DDRs middelklasse slo seg til på 1970-tallet. Kvinnen steller føttene til et knippe personer, en behandlingssituasjon som tydelig innbyr til at de forteller sine livshistorier. Kvinnen er nok også en god lytter, med stor interesse for historier, så her kommer de trillende. Boka er en roman, men kan også leses kapittel for kapittel som en samling fortellinger.
Sympatisk og lettlest, men for min del tror jeg den kan bli fort glemt.
Forlaget Press 2024
En middelaldrende kvinne gir opp å leve som forfatter, utdanner seg til fotpleier og får jobb i Marzahn, en forstad med mye blokkbebyggelse der DDRs middelklasse slo seg til på 1970-tallet. Kvinnen steller føttene til et knippe personer, en behandlingssituasjon som tydelig innbyr til at de forteller sine livshistorier. Kvinnen er nok også en god lytter, med stor interesse for historier, så her kommer de trillende. Boka er en roman, men kan også leses kapittel for kapittel som en samling fortellinger.
Sympatisk og lettlest, men for min del tror jeg den kan bli fort glemt.
onsdag 21. februar 2024
«Blanke ark» av Johanna Schreiber
Oversatt av Ingrid Greaker Myhren
Gyldendal 2023
Vi skal igjen til Schantz forlag i Sverige, som vi ble kjent med i Mellom linjene (2022).
Denne gangen er det Clara som er hovedperson. Hun er redaktør for romaner i kjærlighet/feelgood-sjangeren, eller "romance" som det kalles i romanen. Hun kjenner seg litt presset i redaksjonen fordi hun mistet en tidligere salgssuksess-forfatter til et konkurrende forlag, og det er en stund siden hun fant noe opprinnelig svensk å presentere. Dessuten virker det som sjangeren hun liker å jobbe med, har lav status i de andres hoder, så her er det bare å stå på.
Så dumper det et manus i innboksen, og Clara er bombesikker; her har hun den svenske bestselgerforfatteren hun trenger! Hun tenker aldri annet enn at at forfatteren ved navn Mika Andersson er ei middelaldrende kvinne, og blir mildt sagt overrasket da det viser seg at forfatteren er mann, dessuten kjekk og hyggelig, og omtrent på hennes egen alder. Hvem skulle trodd at en mann kunne skrive så vakkert og forståelsesfullt om kjærlighet!? Clara får det strevsomt i tiden framover, for singel og kjærlighetshungrig som hun er, må hun for all del ikke få følelser for denne kjekke forfatteren - han har jo åpenbart både kjæreste og barn, og så bor han så inderlig langt unna, helt oppe i Kiruna. Men hjelp, det blir jo uansett kjempevanskelig å ha et profesjonelt forhold til ham. Hvordan skal dette gå!?
Romantisk og koselig underholdning.
Gyldendal 2023
Vi skal igjen til Schantz forlag i Sverige, som vi ble kjent med i Mellom linjene (2022).
Denne gangen er det Clara som er hovedperson. Hun er redaktør for romaner i kjærlighet/feelgood-sjangeren, eller "romance" som det kalles i romanen. Hun kjenner seg litt presset i redaksjonen fordi hun mistet en tidligere salgssuksess-forfatter til et konkurrende forlag, og det er en stund siden hun fant noe opprinnelig svensk å presentere. Dessuten virker det som sjangeren hun liker å jobbe med, har lav status i de andres hoder, så her er det bare å stå på.
Så dumper det et manus i innboksen, og Clara er bombesikker; her har hun den svenske bestselgerforfatteren hun trenger! Hun tenker aldri annet enn at at forfatteren ved navn Mika Andersson er ei middelaldrende kvinne, og blir mildt sagt overrasket da det viser seg at forfatteren er mann, dessuten kjekk og hyggelig, og omtrent på hennes egen alder. Hvem skulle trodd at en mann kunne skrive så vakkert og forståelsesfullt om kjærlighet!? Clara får det strevsomt i tiden framover, for singel og kjærlighetshungrig som hun er, må hun for all del ikke få følelser for denne kjekke forfatteren - han har jo åpenbart både kjæreste og barn, og så bor han så inderlig langt unna, helt oppe i Kiruna. Men hjelp, det blir jo uansett kjempevanskelig å ha et profesjonelt forhold til ham. Hvordan skal dette gå!?
Romantisk og koselig underholdning.
tirsdag 13. februar 2024
«Når du går: flerstemte fortellinger om det som blir borte og det som blir igjen» av Ola, Lars og Kari Bremnes
Gyldendal 2023
Foreldrene til søsknene Ola, Lars og Kari - Ole og Randi Bremnes - er ikke lenger blant oss. Etter foreldrene har de et helt lager fullt av møbler og andre små og store gjenstander, kunst, papirer, minner. Hva skal de gjøre av og med alt sammen? Alle har de da alt de trenger, men kan man bare kaste det foreldrene samlet på?
Mens de rydder og ser gjennom og tar alle de vanskelige avgjørelsen om hva som skal skje med de ulike gjenstandene, mimrer de. De forteller i hver sine kapitler, minner fra barndom, ungdom og som ung voksen mens foreldrene fortsatt levde. De forteller også om foreldrene og besteforeldrene fra Bremnes.
Dette er en veldig fin og god bok, til å hedre foreldrene, deres liv og gjerning. Søsknene, som alle er visediktere, forteller litt om hvordan de har arbeidet fram viser, eller hvordan viser har kommet til dem; dette synes jeg er veldig interessant. Noen viser er gjengitt i boka, og de tilfører og bygger ut så boka favner enda bredere i tematikken. Her er det rom for latter, gråt og fundering over livets små og store gåter. Tusen takk for at dere deler flerstemt og samstemt, Lars, Kari og Ola!
Et sitat fra side 40, det er Kari som forteller: «Pappa var en forteller. Mamma måtte lures i gang. De store spørsmålene var ikke for henne, av typen: «Hvordan opplevde du krigen?» Da ble hun bortreist i blikket og så ut som hun var oppe i historie muntlig. Men spurte jeg om små, konkrete ting, kunne det åpne seg noe.»
Foreldrene til søsknene Ola, Lars og Kari - Ole og Randi Bremnes - er ikke lenger blant oss. Etter foreldrene har de et helt lager fullt av møbler og andre små og store gjenstander, kunst, papirer, minner. Hva skal de gjøre av og med alt sammen? Alle har de da alt de trenger, men kan man bare kaste det foreldrene samlet på?
Mens de rydder og ser gjennom og tar alle de vanskelige avgjørelsen om hva som skal skje med de ulike gjenstandene, mimrer de. De forteller i hver sine kapitler, minner fra barndom, ungdom og som ung voksen mens foreldrene fortsatt levde. De forteller også om foreldrene og besteforeldrene fra Bremnes.
Dette er en veldig fin og god bok, til å hedre foreldrene, deres liv og gjerning. Søsknene, som alle er visediktere, forteller litt om hvordan de har arbeidet fram viser, eller hvordan viser har kommet til dem; dette synes jeg er veldig interessant. Noen viser er gjengitt i boka, og de tilfører og bygger ut så boka favner enda bredere i tematikken. Her er det rom for latter, gråt og fundering over livets små og store gåter. Tusen takk for at dere deler flerstemt og samstemt, Lars, Kari og Ola!
Et sitat fra side 40, det er Kari som forteller: «Pappa var en forteller. Mamma måtte lures i gang. De store spørsmålene var ikke for henne, av typen: «Hvordan opplevde du krigen?» Da ble hun bortreist i blikket og så ut som hun var oppe i historie muntlig. Men spurte jeg om små, konkrete ting, kunne det åpne seg noe.»
Abonner på:
Innlegg (Atom)




