Elvina (48) har akkurat flyttet for seg selv. Hele livet har hun bodd med mora på Årvoll. Men etter at tante Turid døde, ble leiligheten hennes på Ryen ledig, og det er der Elvina har havnet. For alle var enige om at det var på tide at Elvina flyttet for seg selv; moren, omsorgstjenesten, sosialkonsulenten og behandleren.
Nå skal Elvina skape seg sitt eget liv, være en god nabo, ordne seg med innkjøp og rengjøring, kanskje få venner?
Vi som leser forstår at det er noe med Elvina, som gjør at hun skiller seg fra mengden; noe som gjør at hun neppe kan fungere i arbeid eller enhver sosial sammenheng, men akkurat hva som er utfordringene hennes blir det ikke satt navn på.
Det er sårt, men også humoristisk. Vi er i Elvinas hode og tanker, noe som gjør handlingene og utsagnene hennes for så vidt logiske, samtidig som vi forstår at menneskene rundt Elvina kan ha sitt fulle hyre med å holde følge i svingningene hennes.
Jeg har av samme forfatter lest I morgen forsvinner jeg litt til (2014), også det en roman som engasjerte og interesserte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar