Oversatt av Eva Ulven
Utgitt av Aschehoug 2025
Susanne har bodd i Forshammar i Norrland hele sitt liv. Som 19-åring flyttet hun sammen med den ti år eldre ingeniøren Lars som nettopp var begynt på verket. Siden har hun stort sett vært hjemmefrue uten inntektsgivende arbeid, stelt i huset, disket opp for Lars og de to sønnene. Men nå er Susanne i 50-årene, sønnene er voksne og lever selvstendige liv og trenger ikke hennes oppfølging lenger. Og samboeren Lars virker å ta henne for gitt; sørgelig nok innser Susanne at det finnes så godt som ingen tiltrekning mellom dem lenger.
Så dør Susannes mor. Hun var gammel, men det føltes likevel brått og uventet. Søsteren Tove kan ikke komme ifra den viktige jobben sin som lege, så Susanne må ordne alt, med begravelsen og tømming av den leide leiligheten. Og hva skal hun gjøre med den lille sommerhytta mora eide, som står for nedfalls ved et idyllisk vann? Lotta på butikken sier at hun gjerne kjøper hytta, men Susanne føler av en eller annen grunn behov for å betenkningstid.
Da Lars bestemmer seg for å gå av med pensjon og overrasker Susanne med at han har kjøpt nytt hus til dem i Halmstad, stedet han kommer fra, er Susanne glad for at hytta finnes. For hun har slett ikke lyst til å flytte fra Forshammar, og bor på hytta over sommeren mens hun finner ut av hva hun nå skal gjøre med livet sitt.
Dette er engasjerende og underholdende feelgood, som også tar opp alvorlige tema på en troverdig måte. Noen av bipersonene i romanen kjenner jeg igjen fra Kan inneholde spor av Tommy Roos (2024). For forrige bok har jeg notert at den er første i en serie kalt Forshammar, så da er nok årets bok nummer to i serien. Men disse bøkene kan du fint lese uavhengig av hverandre!

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar