Som liten søkte Marit trøst hos bestemor - som også het Marit. Der vanket det bestandig godsaker, og Marit vente seg til å spise når følelsene var vanskelige å mestre. Som ung og voksen har hun prøvd utallige slankekurer, mer eller mindre ekstreme - uten å lykkes. Kiloene hun har greid å ta av, har kommet raskt tilbake, gjerne påplusset noen flere.
Marit erkjente at hun har en spiseforstyrrelse og må ha hjelp fra psykolog. Men møtene med psykologer og helsetilbud som det fortelles om i boka, har ikke vært av imponerende kvalitet. Det kan virke som om mange - også blant profesjonelle behandlere - møter overvektige med mistenksomhet og fordommer.
Kan tjukke mennesker leve gode liv; går det an å slå seg til ro med at man er tjukk, la være stadig å gjøre nye forsøk på å slanke seg til "normal" størrelse?
Dette er modig og godt skrevet; boka gir innsikt i hvordan det kan kjennes å være stor, skamme seg over det, og aldri få lov til å glemme at man er annerledes på en måte omverdenen definerer som negativ.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar