Hvordan er det å være gammel i dag? I tidligere tider kunne gamle bli sett på som en ressurs; de hadde levd lange liv og satt inne med masse erfaring og kunnskap. Men i dag er de gamles kunnskaper og erfaringer utdaterte. Samfunnsendringene er store og raske og gjør at det er de kommende slekter som vet best og som kan mest. Hva gjør dette med menneskeverdet til gamle folk?
Pyttsann-kommentarer som "Det var riktig nok noen som døde av korona i landet, men de var alle over 75 år", eller formuleringer omkring eldrebølgen og problemene det skal sette samfunnet i når alle disse gamle skal ha pleie og omsorg, gjør ikke akkurat at gamle føler seg verdsatt. Snarere kjenner de vel at de er til bry, de er en utgiftspost og en klamp om foten.
Kjersti Ericsson belyser, gjennom egne erfaringer og refleksjoner, hvordan livet som gammel kan være. Det er en tid med mye tap. Tap av kroppslig funksjonalitet, tap av helse, tap som følge av at venner dør. Men det er også positive sider, for eksempel har man mer tid til gjøremål og tema som virkelig interesserer en, det er tid til refleksjon, og om man kjenner andre gamle, har man noen å utveksle erfaringer med, noen å le og gråte med. Ericsson har gitt ut flere bøker de siste årene, bare det er jo en fabelaktig fin ting!
Dette er en av flere bøker om alderdom som har kommet de siste årene. Enten man er på vei inn i alderdommen snart, eller det er veldig lenge til, så les denne boka!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar