Jeg har lest en av forfatterens tidligere romaner; Jeg vet ikke helt hva det er (2018). Den likte jeg, så derfor valgte jeg å lese denne.
Anne er gift med Tom, sammen har de datteren Stella, som går på skolen, antakelig i førsteklasse. Vi skjønner tidlig i romanen at Anne og Tom holder på å skli fra hverandre. Han er ekkel mot henne, og hun ignorerer ham, holder også ting skjult for ham, som at hun mister jobben.
Til slutt er skilsmissen et faktum, da Tom har truffet ei anna dame. I førstningen er dette forferdelig for Anne, men etter hvert kan det jo hende hun ser at livet går videre, og at det til og med kan bli ganske fritt og bra.
Jeg opplever grunntonen i boka som ganske dyster, men det glimter til med humoristiske øyeblikk. Som på side 101, der Stella er motvillig pasient hos tannlegen:
«- Hva pleier du å drikke til frokost og middag? sier tannlegen.
Stella svarer ikke. Tannlegen ser fra Stella til meg og tilbake til Stella.
- Melk eller vann, sier jeg.
- Det er bra, sier tannlegen.
- Hvor ofte spiser du godteri og is, da?
Datteren min er tyst. Jeg vil skrike at hun må svare når folk snakker til henne.
- Bare i helgene, som regel. I feriene litt oftere, sier jeg.
- Hva med frukt og jus? sier tannlegen.
- Vi putter frukt i matpakken hver dag, til fruktpausen på skolen.
- Det er egentlig ikke så bra for tennene, sier tannlegen.
- Hva ville du ha sendt med barnet ditt til fruktpausen?
- Agurk, for eksempel, sier hun og stiller seg ved siden av den lille vasken.
- Agurk?
- Liker du agurk, Stella? sier tannlegen.
Ingen reaksjon.
- Har du lyst til å legge deg ned oppå mamma?
- Så man får ikke hull av agurk? sier jeg, og forestiller meg Astrids bursdagsbløtkake pyntet med agurkskiver.»
Eller side 107:
«Lundefugler er monogame, lever sammen på ei hylle i et islandsk fuglefjell hele livet ut. Men kanskje hadde ikke lundefuglene holdt ut med hverandre hvis de hadde blitt mer enn førtien år. De dør i tide.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar