12. mars befinner Sara seg hos elskeren Andreas, mens hun til ektemannen Jørgen har sagt at hun er på jobb på hotellet hvor hun av og til tar vakter. Andreas har nylig vært hos moren sin som er syk, kanskje er det korona. Tenk om Sara blir nødt til å være i karantene i fjorten dager hos Andreas? Da kommer Jørgen til å måtte få vite at hun har vært utro, og det vil bli et oppgjør - kan hun berge forholdet, vil hun egentlig det? Eller skal de gå hver til sitt? Andreas er tydelig på at han synes hun skal skilles, men hun kjenner at det er ting som holder igjen, for eksempel hensynet til barna.
Hun tenker mye tilbake på sommeren året før, da hun, Jørgen og ungene var to uker i Sverige. Det var ferien som skulle reparere forholdet mellom dem, men som bare gjorde ting vanskeligere.
Det er Sara selv som forteller, noe som passer fint, siden hun er forfatter. Vi får noen innblikk i ideene hun skribler ned i skriveboka, og vi skjønner hvor vanskelig det kan være å få til noe som er sammenhengende og bra, ikke bare løse og - egentlig - intetsigende fragmenter.
Fortellingen hopper mellom mars 2020 og de to ferieukene sommeren før. Det er alvorlig og dystert tema i bunnen, men fortalt med humor og følsomhet, det er lettlest og fengende.
Anbefales!
Sitat fra side 110 om forfatterier: «De tingene jeg drømte om å gjøre, tok lang tid. Og det samfunnet vi levde i, aksepterte ikke sånt. Det skulle produseres. Det skulle skapes. Det skulle være effektivitet. Du måtte ha noe konkret å vise fram, hele t i d a. Min største fiende var navngitt og virkelig, men usynlig og like fullt påtrengende til stede. Det var ikke tid til å la et lite bokfrø ligge i jorda til det var spireklart. Det skulle spas opp, tynes inn i lyset, vannes og drives fram i vanvittig tempo. Ikke rart jeg aldri klarte å få det til å bli noe mer enn tynne ukebladsnovellestrå og fra-virkeligheten-historier.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar