Edvard Jensen driver begravelsesbyrå og bor i andre etasje i samme bygning som byrået. Han bor med mora si, som er blitt dement. Det ville vært plass til henne på aldershjemmet i bygda, men Edvard får seg ikke til å sende henne fra seg. Han er veldig glad i henne, og uten hennes blikk på seg, er det som han kommer til å miste begrep om hvem han er. Han har ingen venner, har aldri hatt kjæreste. Etter oppveksten med mye erting fra ufølsomme klassekamerater, holder han seg helst for seg selv. Og med dement mor kan han uansett ikke være særlig mye hjemmefra.
En dag dukker det opp en gutt hos Edvard - Tim. Eller "Timmy Gresshoppe", som stefaren Jon ynder å kalle ham. Jon har fått seg dame - alenemora Johanna - og Tim er sønnen hennes. Jon er en av dem Edvard ble ertet av da han var liten, og han lurer nok på om det kanskje en grunn til at Tim stadig dukker opp hos Edvard, som både er tålmodig og snill.
Liket Edvard tar hånd om i starten av romanen, er de jordiske levninger av litteraturkritikeren Kurt Steinfeld - kjent for å være temmelig nådeløs, spesielt mot kvinnelige forfattere som skriver om kjærlighet. Hva gjorde egentlig han i bygda den kvelden han forulykket? Bygda han vendte ryggen som ung, for aldri å ville se seg tilbake.
Dette er en søt og god roman. Jeg ble virkelig glad i Edvard og mora hans, Tim og Johanna, følte med dem og krysset fingrene for at det ville gå bra med dem. Jeg fattet også etter hvert godhet for surpompen Kurt Steinfeld - for vi får jo hans historie servert underveis. Skretting skriver morsomt, rørende, lettlest og underholdende, spesielt fint er det med vennskapene mellom generasjonene.
Jeg leste romanen som e-bok, så jeg vet ikke hvilket sidetall jeg siterer fra, men her er noen smakebiter:
«Edvard hadde aldri invitert damer på middag. Han har ikke spist noe særlig middag med damer i det hele tatt, unntatt den gangen han var på en mislykket blind-date inne i Storvik, tygde over noe han trodde var en bit paprika, og satt med tunga i et glass melk resten av måltidet.»
-
«Til vanlig likte Kurt å tro at han var i besittelse av et visst mot. Han hadde satt det litterære skapet på plass både her og der. Hadde vandret uredd rundt på forlagenes hagefester - enda ølet som var blitt skumpet over Kurts buksesmekk av en eldre kvinnelig forfatter, garantert gikk over ende med overlegg.»
-
Edvard har tatt mora si med på formiddagstreff på aldershjemmet. Johanna er nemlig ansatt som aktivør der, og har overtalt ham til å komme og prøve seg på blant annet veving.«For en drøy uke siden hadde Edvard verken fugl eller vev. Ingen plagsom gutt heller. Men nå spriker liksom alt i alle retninger.
Forsamlingen rundt ham spriker også. Den ene rarere enn den andre. Magda som bare vil hjem til stabburet, Pytagoras og den demente gammelpresten - han som med alderen har fått alt håret sentrert på to steder: i ørene, og i et par øyebryn som ville gjort Stalin misunnelig.»
-
«Kurt hadde ikke lest en eneste bok om kyssing. Hadde hoppet rett fra Hardy-guttene til Franz Kafka, og ante ikke hva som gjaldt.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar