Alva får beskjed om at hun har kreft i livmorhalsen, og legene anbefaler operasjon. Hun er spesialsykepleier, så hun vet en del om hvor alvorlig inngrepet er. Å skulle innta rollen som pasient når man vanligvis er i pleierrollen - i det hele tatt være i rollen som pasient når man har såpass mye kjennskap, er ikke bare enkelt.
Språket er godt gjennomarbeidet, til tider nesten poetisk.
Sitat side 58: «Så komisk nesten hvor sterkt vi mennesker er forbundet til hverandre, at et annet individ kan kjenne hva jeg er bekymret for, vi deler ord og utveksler følelser, drikker det samme vannet som Sokrates slukket tørsten med, regn treffer oss med dråper Johannes døperen badet i, jødefolket vasset gjennom og vikingene seilte på. Vi får i oss hverandres urin og blod og all væske i verden resirkuleres og virus og bakterier strømmer fritt, jeg er du er meg i deg i verden i universet i gud. Mennesket. En fullkommen skapning.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar