Advokaten Aurang Zeb Khan er - etter hva ryktene sier - aktuell for en ministerpost. Ryktene vil ha det til at han kan bli den nye næringsministeren, da denne posten er ledig etter at den forrige ministeren klønet det til og måtte gå av. Men faktum er at statsministeren har planlagt å omrokere i staben, så det er justisministerposten som er tiltenkt Aurang. (Uttales "Årang"). Det er bare enda litt grundig research som gjenstår, så man kan være helt sikre på at Aurang ikke har antydning til grums i fortiden sin. Det vil si: Grums utover det han selv har lagt på bordet. For ungdomstiden var dessverre ikke helt plettfri; han var havnet i et utsatt ungdomsmiljø, med rus og kriminalitet. Ja, han kunne fort ha blitt fanget i en kriminell løpebane, om tilfeldighetene hadde villet det annerledes.
En gravejournalist kontakter Aurang med hensikt å lage et portrett til avisa, noe Aurang stiller villig opp på. Men da denne journalisten sporer opp en tidligere venn av Aurang, begynner Aurang å frykte at noe likevel kan komme fram, som han for all del vil holde skjult...
Romanen veksler mellom nåtid og tilbakeblikk til Aurangs oppvekst og ungdomstid. Vi får for eksempel bli med til Pakistan der Aurang må gå på koranskole.
Det er nærliggende å tenke at Abid Raja har brukt av egne opplevelser og erfaringer for å fortelle Aurangs historie. Romanen gir troverdige innblikk i en for mange fremmed kultur, og en alt annet enn enkel oppvekst. Som underholdning fungerer boka også godt, selv om jeg synes avslutningen var litt halvveis.
Forfatterne bruker et effektivt språk med ufullstendige setninger, krydret med slang og pakistanske uttrykk. Men med ordliste bakerst i boka, får du med deg hva alt betyr.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar