Vi blir kjent med noen mennesker som har felles forankring i korpset Skien Uavhengige Musikkorps (SUM).
De viktigste er: Anton, som nylig er blitt skilt fra Anette. Om han skal få delt omsorg for tvillingene Aksel og Albert, må han gå til terapeut for å lære sinnemestring. Anette, Aksel og Albert er med i korpset, mens Anton må stille på dugnad slik korpsforeldre gjerne må.
Ebba er Antons eks-svigermor. Hun er dirigent for SUM. Hun er innbarket feminist, men på hjemmebane er det visst ikke stort hun skal ha sagt. Døtrene og mannen Bernhard tar henne og hennes nitide arbeid for å holde familien samlet, som en selvfølge, og ingen av dem behandler henne særlig kjærlig. Spesielt ikke Bernhard.
Birgitte er medlem i korpset og stiller alltid opp på dugnader og turer. Hun har alltid vært den pene jenta, den guttene hang etter og prøvde seg på. Men nå er overgangsalderen her, hun og ektemannen Richard har mistet den gjensidige tiltrekningen, det føles sårt og tungt at kroppen forandrer seg, forfaller. Tankene og følelsene forandrer seg også. Hvordan skal livet bli, når skjønnheten er falmet og mennene ikke ser henne lenger? Så oppdager hun Anton, og livet fortoner seg plutselig lyst og verdt å leve.
Romanen kunne kanskje hatt et litt mindre omfangsrikt persongalleri; det tok litt tid å bli kjent med alle og få klarhet i forbindelseslinjene mellom dem. Men Flatland har en plan med disse personlighetene hun vil beskrive, disse samhandlingene og situasjonene hun vil ta oss inn i. Og det er godt skrevet, det berører og engasjerer, og det har en humoristisk snert.
Sitat side 65: «På jordas overflate foregår det i dette øyeblikk millioner av lignende samtaler mellom mødre og deres barn, med tilsynelatende nøytrale spørsmål og svar. Tenk på alt som ligger under og dirrer, tenk på den samla sprengkrafta i verdens undertrykte følelser.»
Side 66: «... men det er som nevnt utrolig hvor mye som kan snakkes om uten at man snakker om det.»
Side 140: «Først når jeg selv ble mor ... , er en setningsåpning både Anette og Kristin ynder å bruke i Ebbas påhør så ofte som overhodet mulig. Fortsettelsene varierer i det uendelige, om alt de nå har forstått, det omfatter alt fra oppdragelse til karriere, men ingen av åpenbaringene deres går i Ebbas favør. Ingen av dem har fått større respekt for noe av det Ebba mener at hun har lagt ned av innsats, tvert imot, det er en måte å påpeke alle områdene hun har svikta på.»
Side 150: «Bernhard har utholdenheten til en krokodille. Han kan ligge helt stille i vannskorpa i en liten evighet mens han venter på en passende anledning til å glefse.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar