Wassim har i mange år vasket rom, ganger og toaletter i et næringsbygg i Oslo sentrum. Han har stor yrkesstolthet. Som det står på side 25:
«Det var lite prat mellom kontorfolka og meg. Jeg tror kanskje de likte å late som om jeg var usynlig, eller at ting plutselig ble reint av seg selv. Jeg slengte plastskåla med vann under beina til Bjerke og dro moppen i perfekte åttetall, med falkeblikket mitt innstilt på smuss. Etter så mange år med rutiner, anstrengte jeg meg så lite at jeg nesten følte at jeg mediterte renholdsoppgavene. Med dyp sinnsro og klarhet i tankene. Jeg førte alltid moppen med vakre bevegelser, avslappa overkropp og fotarbeid. Hvis det bare hadde vært noen som la merke til det.»
En dag mens han er på privatetterforsker Kolbeinstveits kontor for å gjøre rent (Kolbeinstveit er "en svipptur til Granka"), kommer en kunde inn og tror at Wassim er Kolbeinstveit. Wassim retter ikke opp i misforståelsen, og får dermed et godt betalt oppdrag i fanget.
Wassims fortellerstemme er kvikk og morsom, mens krimsakene kanskje hadde passet bedre i et Donald-blad. Miksen av humor og krim kan være litt vrien å få til, og denne romanen passer nok bedre for den som liker komedier, enn for den som liker krim. Så er da også omslaget merket "Krim-ish".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar