Aslaug er kommunikasjonsansvarlig i den ideelle organisasjonen Framtid med visjon. Da Karen-Britt begynner der, starter nedturen for Aslaug. Suget etter trøstespising av kake til lunsj blir stadig mer påtakelig, men Aslaug gjør så godt hun kan med å bite i seg irritasjonen og frustrasjonen hun føler på. Men til slutt sprekker det for henne, og snart befinner hun seg i en helt annen jobb og i et helt annet miljø, som journalist i ei lita lokalavis langt ute på landet. Og da kan det hende at det som var politisk korrekt å si i den forrige jobben, må opp til revurdering.
Vi kjenner betydningen av uttrykket "Man må tute med de ulver man er iblant" (slik jeg er vant til å høre uttrykket) eller "Tute med de ulver som er ute", og Aslaug gjør sitt beste for å passe inn.
Jeg leste ut boka og det var flere ting å humre av og tenke gjennom, men for denne leseren ble språket litt oppstyltet og tungt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar