Oversatt av Halvor Kristiansen
Bonnier norsk forlag 2022
Jake bor alene i et gårdshus på en værbitt britisk øy. Det vil si hun har hunden Dog, og noen sauer hun steller så godt hun kan. Nå har noen drept flere av sauene hennes, og hun vet nesten ikke hvem hun skal mistenke. Skadene virker for store og voldsomme til at det kan være rev. Kan det være ungdommene hun har observert ved klyveledet som har gjort det? Hun går til politiet for å anmelde det, men de virker ikke videre interessert i å følge opp saken.
Vi forstår tidlig at Jake har noe å frykte, hun virker nervøs og på vakt mot at noe eller noen skal komme etter henne. Hun har en hammer under senga, eller er det under hodeputa, ei øks ved siden av kjøleskapet på kjøkkenet, og hun har gevær. Hva er det hun har flyktet fra? Sakte blir bitene i puslespillet lagt fram for oss til å sette sammen til et helt bilde. Vi forstår stadig litt mer, eller får bedre grunnlag for å gjette hvordan ting henger sammen.
Ja, for når boka er ferdiglest er jeg ikke sikker om jeg har fått svaret på hva eller hvem som tok sauene til Jake. Jeg sitter igjen med flere mulige teorier. Umiddelbart irriterte det meg at jeg ikke fikk et klart svar, men når jeg får tenkt meg om synes jeg det hele er finurlig og fiffig. Jeg ender opp med å tenke at dette er en av de største leseropplevelsene for meg i 2022.
Boka veksler mellom å fortelle fra nåtid og fra tida før Jake havnet i England. Hun er født og oppvokst i Australia. Annethvert kapittel er fra nåtid. Disse kapitlene fortelles i fortid - hun kjørte, hun gikk. De andre kapitlene er altså fra fortida, og disse fortelles i nåtid - hun står, hun ser. Fortidskapitlene kommer omvendt kronologisk, så hva som skjedde i starten av Jakes fortelling, får jeg ikke vite før helt til slutt i boka. Jeg kan si så mye som at det har skjedd mye med Jake, og det har skjedd forferdelige ting.
Dette var en finurlig måte å bygge historien på, som gjør at jeg litt etter litt får puslet sammen en bakgrunn for hva som gjør at Jake agerer som hun gjør i nåtidsfortellingen. Men puslespillet henger ikke helt sammen. Hvis du ser på bildet av omslaget på boka, så er det kanskje litt den følelsen jeg får når jeg er ferdig. Hva var det egentlig jeg leste? Skjønte jeg sammenhengen?
Det kan være at oppbyggingen av romanen er krevende for utrente lesere, men det er virkelig verdt et forsøk å få det til.
Forfatteren er anglo-australsk, født i 1980. Alle fuglene synger er hennes andre roman, utgitt på engelsk i 2013.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar