Gyldendal 2022
Statsadvokat Rebecka Martinsson er satt til å ta hånd om uendelige mengder kjedelig papirarbeid. Hun lengter etter å få gjøre noe realt politiarbeid. Så da rettslegen Lars Pohjanen (gammel og dødssyk) ber henne om hjelp til etterforskningen av et gammelt drap, stiller hun opp tvert.
Snart er hun viklet inn i en innfløkt etterforskning, bestående av ingredienser som familiemysterier, ny og gammel kjærlighet, korrupsjon og maktmisbruk.
Dette er sjette roman fra Åsa Larsson med Rebecka Martinsson i hovedrollen, og skal vi tro etterordet i boka, er det også siste roman om henne.
Deler av boka leste jeg med interesse, men til sjuende og sist er boka altfor utflytende og mange ganger kjedelig detaljert etter min smak, både i handling og persongalleri. Her kunne det vært kuttet i persongalleriet ved at roller ble slått sammen. Hvis romanen på alvor skal ses på som kriminalroman, kunne man også kuttet mye av "utenomsnakket", som for eksempel scener og betraktninger om hunde- og kjærlighetsliv.
Boka ble kåret til årets beste krim i Sverige i 2021 leser jeg på baksiden, og jeg har hørt om lesere som er begeistret for boka, så selv om ikke jeg syntes dette var noe særlig til leseopplevelse, så finnes det helt sikkert lesere som vil kose seg. Hvis man liker det jeg kaller "hopp-og-sprett"-romaner (man hopper stadig mellom scener og steder, gjerne kutter akkurat der det er mest spennende for å returnere etter x antall kapitler), og kan like sjangerblandingen krim og feelgood.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar