Den gamle mannen tusler for seg selv i hverdagen, stadig mer skraklete, i huset han har bodd hele livet, med unntak av krigsårene, da han ble sendt vekk under påskudd av at han var tryggere hos onkelen på Hadeland enn hjemme hos mora - som var enke - i Nittedal.
De fredelig gammelmannsdagene blir forstyrret av et brev han får fra en offentlig instans, og han begynner å tenke tilbake på livet sitt og hvorfor ting ble som de ble.
Fortellingen skifter mellom nåtid og tilbakeblikk til det levde livet. Det kunne vært tydeligere hvor vi er i tiden, men stort sett går det greit å sortere. Jeg ble engasjert i mannens skjebne, samtidig som jeg synes det kan virke noe planløst hvordan historien vokser fram. Noen endringer kunne sikkert fått enkeltelementene både mer virkningsfulle og mer sannsynlige. Men for alt jeg vet kan dette være basert på en virkelig person, og at livet hans bare var sånn?
Jeg stusser over at mannen ringer til kirketjeneren vedrørende graven til Ingeborg, det tilfaller som regel ikke kirketjeneren å stelle med gravplasser. Når jeg googler Nittedal kirkelige fellesråd, finnes det både gravplassforvalter og gravplassarbeidere; førstnevnte hadde det vel mer naturlig om den gamle mannen kontaktet.
Etter hva jeg forstår er Måltrost forfatterens eget forlag. Tatt i betraktning at han da i praksis har publisert selv; vært både mor og far for dette "barnet", synes jeg han har gjort mye bra ut av ideen sin.
Alt i alt var dette en interessant leseopplevelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar