«Lucias siste reise» av Vetle Lid Larssen

Strawberry 2021

År 304: Den unge Lucia gjør noe så uhørt som å nekte å gifte seg med den faren utpeker, men enda verre er det at hun henger med kristne. I Romerriket ble de kristne forfulgt på denne tiden, derfor ble hun trukket for retten og fikk sjansen til å gjøre bot ved å sverge troskap til keiseren. Da hun nektet, ble hun sperret inne i et horehus, ble utsatt for voldtekt og annen brutal behandling, deretter tilbake til retten igjen, men hun nektet fortsatt å gi slipp på den kristne tro. For dette ble hun henrettet, og siden ble hun helgen - St. Lucia.

Videre i boka er det Lucias jordiske levninger, hennes hellige kropp i en kiste, som vaker i bakgrunnen for en rekke hendelser vi får oppleve i romanen, der forfatteren velger å gjøre stopp opp gjennom tiden. Dette gir oss nærmest en rekke kortromaner i én bok. Det er ulike personer som forteller (jeg-person) eller som vi følger (tredjeperson), og forfatteren klarer å gi kapitlene forskjellige uttrykk, slik at man virkelig får følelsen av at det er ulike individer man møter. I kapitlet Oppdraget blir vi for eksempel kjent med Halldor, en viking som rømte med Harald Sigurdsson fra Svitjod i 1031. Her slå forfatteren seg løs og fjerner seg fra sitt vanligvis så dannede riksmål, og boltrer seg i a-endringer og folkelig slang, som på side 171: «Kødder du?»

Det er flere forfriskende pust av humor underveis, gjerne kommer det dalende når jeg minst venter det, og jeg ler høyt for meg selv. Som side 172 der munken Gunther kommer til en erkjennelse: «Hans store problem var at han foretrakk bøker framfor mennesker. Og akkurat dette faktumet slo ham nå, der han åpnet døren til cellen og så den gamle, døende abbeden ligge på brisken, svettende, redd, illeluktende, med stivt blikk.»
Eller side 256: «Soranzo har ikke gjort annet i alle disse årene enn å vente på sitt øyeblikk. Dante ser det nå. Straks Soranzo kom ovenpå, fikk makt, ble til noen, ble han også den han egentlig var: en liten, egoistisk slimkukk.»

Dette var en herlig leseopplevelse, en virkelig god bok. Nesten litt mektig, for den inneholder så mye, men jeg sier ikke nei-takk til noe av det. Hva er diktning og hva er tuftet på troverdige kilder? Det er ikke godt å si. Om det ikke er sant, så er det i alle fall godt kommet på.