«Bjørnebærstien» av Eskil Skjeldal

Cappelen Damm 2024

Handlingen starter i desember 1985. Johannes bor i Bjørnebærstien på Rykkinn sammen med mor, far og lillebror Magnus. Johannes er en del år eldre enn lillebror og gjør alt han kan for å beskytte og ta vare på ham. Mor fungerer ikke som ei mor skal, og faren er alkoholiker som kan være voldelig i fylla.
Magnus mangler språk, men han brummer, og Johannes som kjenner Magnus godt, vet stort sett hva Magnus vil uttrykke med lydene han lager.
Da Magnus når skolealder, starter han på spesialskole. Johannes ser at Magnus finner seg til rette, og det er med blandede følelser han innser at han etter hvert skal kunne begynne å slippe taket i lillebror. For hvem er Johannes når han ikke går 100 % opp i rollen som Magnus' storebror?

Det er Johannes som forteller i denne engasjerende romanen. Med en ung gutt/mann som hovedperson tenker jeg at romanen kan passe til moden ungdom i tillegg til voksne lesere.

«Ingenstedsøya» av Therese Aasvik

Vigmostad Bjørke 2024

Tora bor på ei lita øy i et hus sammen med mora si og dattera Maja. Maja går i tiende klasse, men sliter veldig med å møte opp på skolen på grunn av psykiske vansker. Og Tora sliter med å være den gode mora som skal fikse datteras problemer og få henne til å bli et velfungerende menneske igjen. For hun var jo det som liten, det må være mulig å komme seg ut av det som tynger? Å være mor i en slik situasjon er tung, det går ut over jobben, det går ut over kjærlighetslivet. Og det gjør det ikke lettere for Tora at mora hennes bryr seg med hvordan hun takler dattera og skjøtter omsorgsjobben.
Tora mener å ha registrert at Maja blomstrer opp når de er på reise, så det store håpet er klasseturen til Berlin med Hvite busser. Tora MÅ få henne ut på den reisen!

Innsiktsfullt og sårt om hvordan det kan være å være mor til en ungdom med psykiske lidelser. Du blir ikke i godt humør av å lese denne romanen, men du får virkelig satt tanker og følelser i sving.

«Brannmannen» av Ulf Kvensler

Oversatt av Bodil Engen
Bonnier norsk forlag 2024

Isak har det egentlig helt greit. Han jobber som hjemmehjelp, og dagene kan riktignok bli trå med mange bleieskift og ensformige samtaler med demente gamle, men så har han alltid kjæresten Madde å komme hjem til. De har et nært og godt kjærlighetsforhold; stadig kjenner Isak seg tryggere og sikrere på at også han er verdt å elske. For Isak har en vanskelig fortid. Som seksåring mistet han lillesøster Klara (3) og moren i en brann, han mistet nesten livet selv også. Faren fikk sammenbrudd etter brannen og kunne ikke ta seg av Isak, så han har vokst opp hos morfar Anders. Isak har forsonet seg med at han på en måte ikke har noen far, og Anders har formanet ham om ikke å gjenoppta kontakt med faren, om han skulle dukke opp.

Men plutselig en dag blir Isak kontaktet av faren. Etter å ha holdt seg unna Isak så å si hele livet, har han nå kommet til at han må treffe sønnen. For han er syk med alvorlig kreft og har bare kort tid igjen å leve. Isak kjenner at han aldeles ikke vil, og morfaren har jo alltid sagt at Isak bør holde seg unna faren. Men det blir nærmest umulig å si nei nå som faren er dødssyk, og spesielt siden Madde uttrykker tydelig at hun synes han skal reise. Hun lover å følge ham, og forsikrer at det vil komme til å gå bra. Og de kan alltids reise hjem hvis det ikke fungerer.

Slik havner Isak og Madde i sommerhuset hos Isaks far Fredrik. Det er et stort og påkostet landsted, og det kommer fram at Fredrik har gjort suksess som kunstner og er ufattelig rik. I starten av oppholdet er tonen god, men etter hvert kjenner Isak seg presset til stadig å gjøre ting han egentlig ikke vil. Da han til sist har bestemt seg for at de skal reise hjem, skjer det saker som gjør at de likevel må bli enda en stund til, og Isak skal komme til å kjenne seg fanget.

Det er en underliggende uhygge hele veien i denne spenningsromanen. Det er tilbakeblikk til Isaks barndom, og den egentlig nåtiden i romanen befinner Isak seg i fengsel. Hva er det han kan ha kommet til å gjøre?

«Alt jeg frykter har allerede skjedd : Amor Mixtus: Sjelens lengsel og kroppens begjær» av Wencke Mühleisen

Gyldendal 2024

Den kvinnelige jeg-fortelleren opplever i godt voksen alder å bli forlatt av ektemannen; han har funnet en annen. Hun føler sorg og savn, og siden hun ikke har lyst til å bli gammel alene, forsøker hun å finne seg ny kjæreste. Hun oppretter profil på ulike apper, og det blir noen møter etter hvert.
Mens hun leter, reflekterer hun. Blant annet over at hun ikke føler seg vel med å skulle vise seg naken for en hun ikke kjenner, ikke har hun så lyst til å gå til sengs med en mann som har en fremmed, ufullkommen kropp heller; det er utfordrende å være på sjekkemarkedet når man begynner å nærme seg 60!

Jeg har ikke lest noe av Mühleisen tidligere, men da jeg leste om hva romanen skulle handle om, ble jeg nysgjerrig. Jeg synes dette er modig utleverende, sårt og tankevekkende.

«Bokslukeren» av Bjørn Ousland

Cappelen Damm 2023

Sara, August og Ella har en stor felles interesse, nemlig bøker og lesing! Derfor har de dannet en klubb, og samles hjemme hos hverandre, leser og diskuterer det de har lest. De stikker også innom skolebiblioteket så fort de har anledning, eller drar til biblioteket i byen, der utvalget er enda større, og bibliotekaren Johnny stadig varter opp med nye tips til hva de kan lese. De elsker å eie bøker også, og har ganske rikholdige bokhyller hjemme.
Men så: Plutselig begynner det å forsvinne bøker, først hos Ella. Det er ingen spor etter at noen har brutt seg inn, og ingen har hørt eller sett noe. Dette er gåtefullt og ikke minst tragisk! Senere forsvinner bøker fra flere steder i området; også skolebiblioteket og biblioteket i byen rammes.

De tre legger en plan for å finne ut av mysteriet, og på veien mot en løsning opplever de både spenning og dramatikk.

For en som selv elsker bøker og lesing, var dette veldig sjarmerende lesing. Og for lesere i rette målgruppa er det forhåpentlig både spennende, underholdende og inspirerende med tanke på å bruke mer tid på bøker.
Tegneserie for barn i alderen 8-12 år.

«Herr Knapps uforrettede saker» av Lars Saabye Christensen

Flamme forlag 2024

Herr Knapp er blitt gammel. Og nå har fasttelefonen sluttet å virke. Det var varslet, men likevel kom det brått på. Samfunnet er nedstengt på grunn av koronapandemien, går man ut uten munnbind, eller med munnbindet satt feil vei, kan man risikere å bli snakket til og irettesatt.
En gammel kropp byr også på helseutfordringer, noe herr Knapp får erfare.

Denne lille romanen har humoristiske anslag, men mest er det en ganske dyster beskrivelse av hvordan alderdom kan arte seg. Og litt gåtefull er romanen også, for det skjer ting som ikke har noen naturlig forklaring. Som da herr Knapp ringer fasttelefonen sin med en mobil han ikke har levert tilbake til arbeidsgiver, og faren hans svarer i andre enden. Det skulle jo ikke vært mulig, for fasttelefonen har jo sluttet å virke, og det samme kan sies om faren, som er død.

«Hvem tok Therese?» av Per Asle Rustad

Bonnier norsk forlag 2023

3. juli 1988 forsvant Therese Johannessen fra hjemmet sitt på Fjell i Drammen. Siden har ingen sett noe til henne. Hvordan er det mulig å forsvinne sporløst på denne måten? Hva i all verden kan ha skjedd henne?
Forfatteren av denne boka var krimreporter for TV2 i årene 1992 til 2002. I årene siden har han jobbet mye med true crime. I denne boka har han gått gjennom saken på nytt og gir en nokså detaljert gjennomgang av etterforskningen, de ulike sporene og viktigste vitneforklaringer. Noen spor ble fulgt opp i høy grad, kanskje ble de vektlagt for mye. Mens andre spor og vitneforklaringer ikke ble tatt så alvorlig som de kanskje burde - det er veldig viktig å holde trykket oppe og jobbe på mens sporene og observasjonene er ferske. Etter som tiden går begynner folk å huske feil, og det de har å fortelle kan bli mindre pålitelig.

Mye tid ble brukt på Pakistan-teorien; siden det var noe tvil rundt hvem som var faren til Therese, trodde man at hun kunne ha blitt kidnappet og sendt til Pakistan til sin angivelige fars familie, for en oppdragelse som sømmet seg ei muslimsk jente.
Mye tid og fokus ble også rettet mot Thomas Quick da han påtok seg ansvaret for bortførelse og drap; han hadde detaljerte beskrivelser av Therese og av boligområdet på Fjell, som gjorde at man lenge hadde tiltro til at han fortalte sannheten. Senere trakk han tilståelsen og ble frikjent, så dette var også et villspor.

Rustad retter her et kritisk blikk mot politietterforskningen. Han setter sammen en endret tidslinje og setter fokus på mistenkte han nok mener ikke ble fulgt så tett opp som de burde av politiet den gangen, og sirkler på den måten inn en mulig forklaring på hva som kan ha skjedd og hvem som kan ha tatt Therese. Men om vi noen gang får vite sikkert hva som skjedde og hvem som sto bak? Det er slett ikke sikkert.

«Nære relasjonar» av Maria Tryti Vennerød

Bonnier norsk forlag 2023

Are har lova seg sjølv at no skal han ta seg ei lang pause frå damer. Men så dukkar Kine opp, ei jente han hugsar godt frå tida på vidaregåande. Den gongen hadde han eit særs godt auge til henne, utan at det vart til noko. Det skjer det som ofte hender; dei to finn tonen. Snart er dei kjærastar og sambuarar, alt er fryd og gaman. Sjølv det at Kine gjev han ein skikkeleg kilevink ein dag, er slikt dei pratar ut om og kjem over. Faktisk kjennest det vel som dei blir endå tettare knytta til kvarandre av ei slik hending.
Men er det sikkert at dette slaget er ei eingongshending?
Er det rett å føye seg og tilgi absolutt alt partnaren gjer av ubegripelege og slemme ting?
Er det slik at kjærleiken toler alt?

Dette er  utfordrande og vond lesing, men viktig. Det finst grenser for kva ein skal tole av partnaren i eit parforhold, men det kan vera særs vanskeleg å sjå desse grensene sjølv, når ein står midt i det. Dette får boka fram på ein engasjerande og tankevekkande måte.

«Bitre urter» av Marga Minco

Oversatt av Hedda Vormeland
Spartacus forlag 2024

I denne korte romanen blir vi kjent med en nederlandsk jødisk familie, og særlig den unge jenta som forteller. Det er mai 1940. Det begynner å forsvinne jøder fra naboområdene, enten de har flyktet, blitt arrestert eller internert. Det er ikke godt å vite hva man skal tro, det svirrer så mange rykter. Det er heller ikke godt å vite om man skal foreta seg noe drastisk, og i så fall hva? Som regel går jo ting bra, det løser seg, til tross frykt og bekymringer...

Boka utkom i 1957 og er inspirert av forfatterens egne opplevelser. Minco var den eneste som overlevde av sin familie. Romanen regnes i dag som et av hovedverkene i nederlandsk etterkrigslitteratur.

Det er hjerteskjærende lesing. Perspektivet er et barns, noe som tydelig tilkjennegir den naive forhåpningen som preget denne familien, og sikkert mange flere jødiske familier som var i livsfare uten helt å forstå det.

«Hanna Butenschøn : forfatterinne og sosietetsfrue» av Jorunn Hareide

Solum Bokvennen 2023

Hanna Butenschøn (1851-1928) skrev en rekke romaner og drama under pseudonymet "En Qvinderøst" eller Helene Dickmar. I disse bøkene tok hun for seg det såkalte "Kvindespørgsmaalet". I vår tid er det nok ikke mange som har hørt om Butenschøn/Dickmar, og romanene og skuespillene hun skrev, huskes nok heller ikke.
Jorunn Hareide nevner i innledningen at selv om verkene hennes ikke huskes i dag eller er viet særlig stor plass i litteraturhistorien, så betyr ikke det at verkene var betydningsløse den tiden de kom, eller at Butenschøn var usynlig som forfatter eller kulturarbeider mens hun levde. I denne boken får vi en grundig presentasjon av mennesket Hanna Butenschøn og bøkene hun skrev.

Butenschøn tilhørte den privilegerte overklassen og hadde stort nettverk. Dette benyttet hun seg av for å gjøre bøkene sine kjent. Bøkene ble gjerne anmeldt av venner og bekjente. Men ikke bare, og noen ganger ble bøkene kritisert av personer hun ikke ønsket skulle anmelde dem. Butenschøn var temmelig hårsår og om hun følte kritikken var urettferdig, ble hun såret og sint.

Jeg valgte å lese boka fordi jeg synes tidsepoken da Butenschøn var virksom (tiårene rundt 1900) er interessant. Det skjedde mye og viktig utvikling på flere felt, for eksempel knyttet til kvinnesak, litteratur og annen kunst.

«Widerbergs hus» av Lars Saabye Christensen

Press forlag 2024

Kunstneren Frans Widerberg døde i 2017. Kona Aasa Brække Widerberg døde i 2021. Sønnene Nico (Nicolaus) og Thomas kontaktet Lars Saabye Christensen og spurte om han ville skrive om Frans og huset. I januar 2022 fikk forfatteren nøkkel til Widerbergs hus; for han takket jo ja til oppdraget.
I boka forteller han hvordan han bruker tid på å nærme seg huset. Flere ganger er han bare utenfor, men til slutt låser han seg inn. Han har aldri vært i huset før, likevel kjenner han seg igjen. Kanskje fordi han kjenner Widerbergs kunstneriske uttrykk fra tidligere?
Han møter mye kunst, i hvert eneste rom. Han betrakter, beskriver, som han med ord lager et bilde av huset slik det står. Og han reflekterer over kunsten og livet.

Boka er rikt illustrert. Både med fotografier fra huset, og gjengivelser av kunst; malerier og skulpturer signert Frans Widerberg.
Kunsten byr på farger, mye lys. Det er raust, varmt og vakkert. Sammen med forfatterens respektfulle og ærbødige tilnærming til Frans' liv, verk og bolig, er dette et godt og verdig minnesmerke over kunstneren Frans Widerberg.

Etter hvert som jeg blar meg utover i boka, 
titter bildene fram så vidt det er i snittet.
Det gir en veldig fin og blandet effekt; fargene
passer sammen, lyse og vakre.
Jeg forsøkte å ta bilde av det jeg så, men
du må bla i boka selv; jeg klarte ikke å
få til et bilde som ytte rettferdighet.