lørdag 4. september 2021

«Rovdyr» av Erling Gangsøy Greftegreff

Liv forlag 2021

I forbindelse med et gravearbeid i Svarthølen ved Viul utenfor Hønefoss, blir det funnet levninger etter et menneske. Det viser seg å være restene av en direktør som forsvant sporløst femti år tidligere, og spor tyder på at han ble drept. Saken er såpass gammel at politiet ikke legger altfor store ressurser i den, og da det er vanskelig å finne ut noe særlig etter så mange år, blir saken etter en stund lagt til side.
Men så blir en eldre, enslig kvinne funnet drept i hjemmet sitt på Høyby. Politiet har ikke mange spor å gå etter, men ett av sporene gir drapet forbindelse til en internasjonal storsak, nærmere bestemt jakten på en seriemorder, med egenskaper som tyder på at han nesten er mer rovdyr enn menneske.

Rovdyr er forfatterens tredje kriminalroman. Alle hans romaner har handling lagt til Ringerike, og politimannen Wilhelm Gran spiller en av hovedrollene.

Greftegreff skriver godt. Med litt ekstra innsats fra forlaget på språkvask og korrektur kunne det blitt enda bedre. Det jeg ønsker meg er noe mer variasjon i språket, og færre detaljer og utbroderinger i noen partier ville gitt bedre flyt.
Et eksempel på det omstendelige/detaljerte side 28: «Da de kom inn så Mia at det var fyrt opp i en peis i det ene hjørnet. I en dyp lenestol foran peisen satt det et menneske pakket inn i et pledd. Bena lå plassert på en fotskammel mellom stolen og peisvarmen. Det var trykkende varmt i det lille rommet. Bak stolen stod et infusjonsstativ, og i stativet hang en halvtom pose med væske. Fra posen gikk det en slange ned til og antageligvis inn i mennesket under pleddet.»
I stedet for å fortelle hva Mia observerte, kunne forfatteren bare beskrevet, og med færre setninger.
Eksempel: Det lille rommet hadde en peis i det ene hjørnet, ilden der gjorde det trykkende varmt. Foran peisen i en stol satt et menneske pakket inn i pledd, med bena på en fotskammel. Skikkelsen under pleddet fikk væske fra et infusjonsstativ bak stolen; posen i stativet var halvtom.

Unødvendige småord kan man også luke vekk, det kan gi enda bedre flyt. Eksempel side 57: «Kledd i en bunad» "Kledd i bunad" kan man også si.

Eksempel på at man kunne søkt større variasjon i språket, side 235: «.... stemplet med et par stempler.» Hva med bare stemplet et par ganger, eller påført et par stempler?
Side 28: «Fortsatt uten å si et ord, og fortsatt med dette lille smilet om munnen, fortsatte hun innover i huset.» Kan hende er det et poeng for forfatteren å bruke ordet fortsatt tre ganger, men jeg ville variert og brukt et annet ord til slutt i setningen, for eksempel: "Fortsatt uten å si et ord, og fortsatt med det lille smilet om munnen, viste hun vei inn i huset."

Når det gjelder skriftstørrelsen som Liv forlag ofte bruker i sine bøker, så kunne jeg ønsket meg at den ble justert litt opp. Lesere som ikke ser særlig godt vil nok vegre seg for å gå i gang med en roman med så liten skrift.

Dette er pirk; mange vil ikke bry seg, men jeg mener oppriktig at romanen hadde fortjent en ekstra finpuss. Romanen er godt komponert, plottet henger sammen fra start til slutt, og spenningen er godt porsjonert, slik at leseren hele tiden har lyst til å være med videre. Slutten var svært overraskende, og så kan jeg ikke si mer om det - du må lese boka selv. Enkelte partier har en underfundig, småironisk tone jeg finner sjarmerende, som betraktningene Wilhelm Gran gjør seg om forholdet til kona. Det kan bli interessant å se hvordan dette utvikler seg til neste bok; forhåpentlig kommer det flere.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar