onsdag 5. august 2020

«Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet» av Heidi Linde

Utgitt av Gyldendal 2020

Vigdis begynner å nærme seg 50. Hun er trebarnsmor; den eldste sønnen har flyttet på hybel for å studere (men han vil fortsatt ha adventskalender med 24 pakker laget av mor!), mens de to yngste enda bor hjemme. Ektemannen Rune er hekta på sykling, og virker gjennomgående lite koblet på det som skjer hjemme; det er Vigdis som er daglig leder i heimen, organiserer og administrerer, jobber og står i for at alt skal fungere noenlunde knirkefritt. Ved siden av jobben som jordmor og alt familie- og husstell blir det lite fritid. Dette dobbelt/trippel-arbeidet, som blir så lite satt pris på av de som hele tiden sørves, kjenner hun at hun er så inderlig lei av. Hun føler seg ufri, uglad. Hun har en stund nå tenkt på muligheten av å forlate Rune, men kan hun egentlig det når han faktisk er snill og grei, aldri har slått henne; ikke drikker han eller er utro, heller. Er det lov å gå da?
Bokas andre hovedperson er Linn, gift småbarnsmor, som til sin skrekk merker at mennene har sluttet å snu seg etter henne; hun som alltid ble regnet som den mest tiltrekkende i venneflokken, og som - ifølge mora - kunne velge på øverste hylle blant menn. Kanskje er det fordi hun føler seg sultefora på oppmerksomhet at hun ender opp med å være utro med en temmelig tilfeldig fyr, bare fordi det byr seg en anledning...

Jeg har lest flere bøker av Heidi Linde; jeg husker jeg leste debutromanen hennes for voksne, Under bordet (2002), (lenge før jeg begynte å blogge) og tenkte at dette er en forfatter jeg skal følge med på videre. Men jeg har ikke lest alle bøkene hennes likevel; i noen romaner (som Nu, jävlar!) skriver hun om flere som ikke har noe særlig felles; det blir for meg en samling kortromaner/noveller mer enn en roman, og det var jeg ikke begeistret for. Jeg lurte på om de to hovedpersonene i årets roman skulle samhandle, eller hva. Det viser seg at de har felles berøringspunkter, i alle fall.
Grepet med å ha både Linn og Vigdis i hovedrollene, som utfolder seg i hver sin "fløy" av romanen, gir forfatteren mulighet for å vise kvinners - eller skal vi si foreldres - utfordringer i familielivet på ulike stadier, både når barna er i barnehagealder, og når de er i skolealder, uten å spre romanens handling ut over et altfor stort årsspenn. For Linns datter går i barnehagen, så da får vi kjenne litt på hvordan det kan oppleves å ha barn i førskolealder.

Jeg likte denne romanen godt; jeg tenker at de som leste Full spredning av Nina Lykke og lot seg begeistre, godt kan komme til å like denne også. Fortellerstemmen i Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet er litt mindre anmassende, har et mer behagelig toneleie, men også her får vi en dose samfunnskritikk, eller skal vi si menneskekritikk? Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i episoder og personligheter som dukker opp i romanen. Her er mye om foreldrerollen og om samliv som er blitt i overkant krevende; det glir ikke av seg selv lenger, etter at forelskelsen er slitt vekk og hverdagen suger alt man har av krefter.

2 kommentarer:

  1. Flott omtale Randi! Jeg har sett på denne boken, og det at den minner meg om Full spredning gjør at jeg føler jeg har lest den allerede. Har lest Talte dager av Heidi Linde, men ikke fulgt opp med noe mer :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Tine, og takk for kommentar :-)
      Jeg ser at flere sammenligner denne med Nina Lykkes Full spredning og derfor mener at denne av Linde kan være unødvendig/noe man ikke trenger lese. Men jeg likte kanskje denne litt bedre enn Lykkes, fordi den ikke er like "skarp" i tonen, og vil anbefale den.

      Slett