mandag 27. mai 2019

«På vei hjem» av Sverre Henmo

Utgitt av Gyldendal 2019

Samboerparet Magnus og Thale er på hytta de har tilgang til å bruke gjennom at Thales foreldre eier den. Foreldrene hennes har tilbudt at hun - eller hun og Magnus - kan få overta; kjøpe ut broren hennes, som uansett bor så langt unna at han bare sjelden får brukt hytta. Magnus er ikke spesielt begeistret for dette, han synes ikke hytta er særlig bra eller ligger fint til, og prisen broren til Thale har bedt om, synes han er altfor høy.
Mens de sitter og spiser - og etter at Magnus har drukket flere glass vin - får Thale telefon om at sønnen Georg (16 år) har falt om på trening og er blitt kjørt til sykehuset. Legene frykter det er noe alvorlig feil med hjertet, og de blir bedt om å komme så fort de kan. Hytta ligger 2 timer og 45 minutter unna Oslo, Magnus har drukket og Thale har mistet førerkortet etter å ha blitt tatt i fartskontroll.
Georg er Thales sønn, og hun vil til ham, uansett hva. Så hun bestemmer seg for å kjøre, uten førerkort, og Sigurd blir med. Å sitte igjen på hytta uten bil er ikke noe han har lyst til. Og han er jo stefar til Georg; såpass engasjement forstår han at han må vise, om han skal ha noe som helst håp om å fortsette forholdet til Thale, et forhold som dessverre for lengst har begynt å skrante.
Mens de kjører, tenker Sigurd tilbake på hvordan han møtte Thale, og greide å vinne henne. Fra første møte har han vært betatt, og han følte det som en seier da det viste seg at hun også var interessert i ham. Men hun hadde en fortid, en vill ungdomstid, hun vet for eksempel ikke hvem som er Georgs far. Så var egentlig Sigurd heldig som vant Thale? Eller var det slik at hun var den heldige, som fant en som ville ta henne med den fortiden hun har?
I løpet av kjøreturen får de snakket ut, og mye kommer til overflaten som spesielt Magnus ikke har villet ta opp eller har vært ærlig om tidligere.

I denne romanen hoppes det stadig i tid, vekselvis er vi med Magnus og Thale i nåtid, mens de sakte nærmer seg Oslo og sykehuset Georg ligger på, vekselvis går vi baklengs tilbake til deres første møte. På veien er vi innom milepæler i forholdet; som første gang hun sa ja til å bli med ut, første gang han fikk hilse på foreldrene hennes, første gang han møtte Georg, da de ble samboere, da han foreslo at de skulle få barn sammen og hun ville tenke litt på det, øyeblikket da hun sa ja til å få barn med ham, punktet i forholdet hvor hun la seg på eget soverom for å sove bedre, og sex var blitt til noe som bare dreide seg om befruktning.

Jeg valgte å lese denne boka fordi jeg har lest to bøker av Sverre Henmo som jeg likte veldig godt, det er «Dager uten sko» (2000) (lest før jeg begynte å blogge) og ungdomsboka «Det er bare kjærlighet» (2016).

På vei hjem er også engasjerende og tankevekkende lesning, om kjærlighet, samliv, usikkerheten det kan skape når den man elsker har en fortid man ikke helt kjenner eller forstår.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar