«Fruen av Saronno» av Marina Fiorato

Utgitt av Vega forlag, 2010

Oversatt av Siri Fürst Skogmo

Lombardia, februar 1525: Den unge og vakre Simonetta av Saronno lengter etter og venter på at ektemannen Lorenzo, som kjemper i krigen, skal komme hjem til henne. Etter lang og pinefull venting kommer omsider Lorenzos væpner hjem igjen – men alene. Lorenzo har falt, og Simonetta er enke. Snart oppdager hun at Lorenzo ikke bare satte sitt eget liv til i krighandlingene; han har også brukt opp familiens formue. 

For å redde eiendommen må Simonetta forsøke å skaffe inntekter. Da maleren Leonardo da Vincis favorittelev, Bernadino Luini, kommer for å male en freske i landsbykirken, tilbyr han Simonetta penger for å stå modell som jomfru Maria. Simonetta nekter først – det er noe ved maleren som både tiltrekker og skremmer – men etter å ha tenkt seg som, skjønner hun at hun ikke kan si nei. Ettersom de to uvegerlig blir bedre kjent, kjenner Simonetta at hun tiltrekkes stadig mer av den vakre, talentfulle mannen…

Dette er den trede romanen jeg leser av Fiorato. «Glassblåseren fra Murano» og «Botticellis hemmelighet» falt i smak hos meg, og det gjorde sannelig også «Fruen av Saronno».

Også dette er en historisk roman om spennende personligheter med sterke skjebner. Anbefales!