tirsdag 22. desember 2020

«Tre menn til Vilma» av Gudrun Skretting

Vilma (35) holder det gående i tralten som pianolærer i kulturskolen, og bor alene i et stort hus i Asker. Vilma ble morløs da hun var fire år, og så bodde hun med grandtante i dette huset, men grandtanta døde for mange år siden.
En dag ringer det på døra, og utenfor står presten Ivar og patologen Robert, og det de kan fortelle Vilma er intet mindre enn spektakulært: De kommer for å meddele at faren hennes er død; han trakk sitt siste åndedrag på et fly på vei fra London til Oslo, og med seg hadde han en bunke brev til henne. Vilma ante ingenting om denne faren, og lesingen av brevene - som hun porsjonerer ut slik faren har bedt henne - forteller historien om faren og morens møte og konsekvensene det fikk. Dette setter følelser og tanker i sving.
Så fra å være helt ensom har Vilma plutselig tre menn i livet, hvis man regner med den døde faren. Faren blir hun kjent med gjennom brevene, presten Ivar har så gode, varme, trøstende hender når han stiller opp med sjelesorg, og Robert har det med å dukke opp og assistere, for eksempel når pianoelever blir innpåslitne og ber seg selv hjem til henne for å bake pepperkakehus...

Dette var en veldig hyggelig, morsom og musikalsk leseopplevelse! Vekslingen mellom fortiden i brevene og de nåtidige kapitlene, gir variasjon og driv.
Romanen spenningskurve ble litt flat mot slutten, men likevel var dette en feelgood-roman som var midt i blinken for meg.

Handlingen er lagt til tida før jul, så dette egner seg ypperlig til stemningsskapende julelektyre.

2 kommentarer:

  1. Ja, sant den er god? Gøy at så mange har lest den :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, ja denne gjorde godt å lese, altså. Håper Gudrun Skretting vil skrive flere slike bøker :-)

      Slett