tirsdag 14. juli 2020

«Bare deg» av Ninni Schulman

Oversatt av Kari Engen
Utgitt av Cappelen Damm 2020

Iris har så langt hatt lite hell i kjærlighet, men det var før hun traff Pål. Han er kjekk, kjærlig, omtenksom, god i senga, det er nesten så Iris må klype seg i armen - er dette sant? Det virker nesten som om Pål kan lese tankene hennes, forelskelsen er intens og altoppslukende.
Etter at de har vært sammen en stund merker Iris at hun stadig prioriterer samvær med Pål framfor venninnene. Helgen hun skulle blitt med dem til København blir hun dessverre dårlig og må bli hjemme, og i tiden som følger får hun kløende utslett, får veldig lite energi og blir lett hissig og irritert.
Pål er heldigvis fortsatt tålmodigheten selv, steller og stuller for henne, og tar seg av alt. Men er omsorgen hans helt ekte følt? Eller er det egentlig noe usunt i denne nærmest selvutslettende oppførselen?

Jeg har lest de fleste av Schulmans bøker som er oversatt til norsk; kvaliteten har vært noe varierende. Men dette er noe av det beste jeg har lest av henne. Forlaget har satt merkelappen relasjonsgrøss på boka, kanskje kunne man også kalt det en psykologisk thriller.

Perspektivet veksler mellom Pål og Iris, der Pål forteller selv, mens en tredjeperson forteller om Iris. Påls kapitler veksler mellom nåtid og fortid, men det er stort sett lett å holde oversikten på hvor man er i historiens gang.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar