fredag 1. november 2019

«Aldri, aldri, aldri» av Linn Strømsborg

Utgitt av Flamme forlag 2019

Den kvinnelige hovedpersonen er 35 år. Hun har aldri hatt lyst på egne barn, og er ganske sikker på at hun aldri kommer til å få lyst på det heller. Dette gjør at kjærester har forlatt henne; for de har alle fått lyst på egne barn etter hvert. Sannsynligvis har de tenkt at hun kommer til å endre syn på det med barn, derfor blir de sammen med henne, og blir værende sammen med henne ganske lenge. Men til slutt forsvinner de, da savnet av barn blir for stort, og de innser at hun aldri kommer til å endre mening.

Denne romanen vil kanskje først og fremst interessere unge voksne som er i en livssituasjon som tilsier at de nå kan eller bør få egne barn, hvis de vil ha. Etter hvert blir det jo for sent. Romanen tar opp de ulike grunnene til at folk velger å få barn, og grunner for hvorfor man skulle velge å ikke få det. Hovedpersonen opplever at det er liten aksept for å være "så egoistisk" at man velger å ikke få barn. Og det virker som det er greit å legge press på folk, spørre og grave om hvorvidt et par har tenkt å få barn, og når de i så fall har tenkt å sette i gang. Jeg har tenkt på dette før, og romanen får meg til å tenke på det igjen, at folk ofte spør og graver om for mye; ting som oppleves som privat, valg man burde slippe å forsvare overfor (sikkert velmenende) slektninger og venner.

Å velge å få barn er et stort og skummelt valg for mange, mens andre synes det er helt selvsagt at man skal ha barn, og tenker ikke særlig over at det finnes et annet alternativt, nemlig at man kan velge å la være.
Jeg synes romanen er tankevekkende. Og den er velskrevet. Jeg har før lest Du dør ikke av samme forfatter, og jeg kommer til å følge med på hva hun kommer med videre i karrieren.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar