søndag 20. oktober 2019

«Noe å leve for» av Richard Roper

Oversatt av Anlaug Lia
Utgitt av Vigmostad Bjørke 2019

Andrew er på jobbintervju, da han i et distrahert øyeblikk kommer i skade for å si at han har kone og to barn, noe han vitterlig ikke har. Men pytt. Han regner ikke med å få jobben, så det går vel greit. Overraskelsen er stor da han litt senere blir oppringt og får beskjed om at jobben er hans om han vil ha den; løgnen som glapp ut av ham på intervjuet blir dermed noe han må leve med, siden å fortelle sannheten forekommer ham komplett umulig.
Andrews arbeidshverdag er ikke helt A4; han jobber i etaten i kommunen som tar hånd om begravelsen til mennesker som ikke har familie eller andre etterlatte som kan ordne opp. Han går gjennom avdødes hjem for å lete etter spor av familie det er mulig å kontakte, eller for å finne penger som kan dekke utgiftene til begravelsen. Og selv om det ikke står i stillingsbeskrivelsen, velger Andrew også å gå i begravelsen til disse menneskene, for at det i alle fall skal være ett vennlig menneske der til å ta avskjed.
Selv om jobben er spesiell, og kan være illeluktende iblant (når liket har ligget lenge i leiligheten før den ble oppdaget), trives Andrew. Og han sjonglerer løgnen om kona og barna ganske greit. Men det blir plutselig fryktelig vanskelig når sjefen beslutter at kollegene skal invitere hverandre hjem til middag på fritiden for å bli bedre kjent. Og en annen ting: Overfor den sist ansatte Peggy kunne Andrew etter hvert godt tenke seg å framstå som sitt sanne jeg...

Dette var sjarmerende og underholdende. Det handler mye om ensomhet, kompliserte familieforhold, sorg og savn, men behandlet med humor og varme.

Jeg synes ikke oversettelsen flyter helt godt; enkelte uttrykk blir for direkte oversatt. En ekstra runde med språkvask for å få dette til å gli, hadde vært fint.
Et eksempel: s 301 står det: "Visste at hun ikke ville komme mer enn et skritt unna før han dro henne tilbake til ham igjen."
For det første skulle det stått "til seg", ikke "til ham", men setningen kunne vært såpass enkel som: "Visste at hun ikke ville komme mer enn ett skritt unna før han dro henne tilbake." Det er mange slike eksempler på at setningene kunne bli bedre rytmisk, ikke så omstendelige. Det ville ha bedret lesbarheten og flyten.
Jeg finner også eksempel på at feil preposisjoner er brukt, slik at meningen blir feil. Eks s 101:
"Andrew skulle dra på universitetet - Bristol Polytechnics - for å studere filosofi i september, men han avsto fra å passe på henne."
Jeg tror det skulle vært motsatt, noe sånt som: "Andrew skulle ha dratt på universitet...., men avsto for å passe på henne."
Og på s. 103: "Hva med jenter? Har du fått deg nye dame ennå? Nei, du har det vel for travelt med å være på sjekker'n, tipper jeg."
Skulle det ikke ha stått: "... for travelt til å være på sjekker'n"?

s 282 dukker det opp en autografi. Siden det er snakk om en bok, lurer jeg på om det ikke skal være en selvbiografi? (Autobiography på engelsk)

Men alt i alt en hyggelig leseopplevelse. Likte du "Eleanor Oliphant har det helt fint" kan også denne være noe for deg.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar