torsdag 12. juli 2018

«Tante Ulrikkes vei» av Zeshan Shakar

Utgitt av Gyldendal 2017

I denne oppvekstromanen blir vi kjent med Jamal og Mohammed (eller Mo, som han kaller seg). De bor på Stovner. De har hver for seg bestemt seg for å delta i kartlegging av hverdagen til ungdom med minoritetsbakgrunn i Groruddalen; Mo skriver e-poster til seniorforsker Lars Bakken i NOVA, mens Jamal - som ikke er noen kløpper i norsk - forteller til lydopptak. Vi får følge dem fra sommeren 2001 til november 2006 - fra slutten på ungdomsskolen, gjennom videregående (som blir en kort "karriere" for Jamals del) og videre til studier (Mo) og jobb (Jamal).

De to hovedpersonene er ikke omgangsvenner, men de treffes av og til, uten at de vet om at den andre også forteller til NOVA-forskeren.
De to framstår som ganske ulike personligheter. Mo er den skoleflinke som kommer seg videre med studier, og som virker mest integrert, mens Jamal har temperament og ikke finner seg i hva som helst fra lærere og andre øvrighetspersoner, noe som skaper trøbbel for ham selv, for eksempel dropper han tidlig ut av videregående skole.

Romanen er interessant, engasjerende og velskrevet, og enten man har minoritetsbakgrunn eller ei, kan man kjenne seg i følelsen av å være utenfor, av ikke å passe inn.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar