fredag 6. juli 2018

«Fjellfolk» av Ellen Emmerentze Jervell

Utgitt av Gyldendal 2018

I denne romanen møter vi to kvinner. Historien veksler mellom kapitler om Det første barnet og Det andre barnet. I Det første barnets kapitler møter vi Katrine i episoder fra slutten av 1980-tallet til i dag. Hun er sammen med Fredrik, og de får ei datter, som omtales som "barnet" og "det". Synsvinkelen ligger hos Katrine, og fortellingen fortelles i fortid. Fredrik er svært glad i naturen og den lille familien drar på turer i fjellet sammen.
I Det andre barnets kapitler møter vi Frida, som strever med livet sitt, spesielt med kjærligheten. Fridas kapitler fortelles i nåtid.

Jeg antar helt fra starten at de to "barnas" historier skal berøre hverandre, og et stykke ut i boka kommer sammenhengen fram.
Måten romanen er komponert kan virke vanskelig, men når jeg kommer inn i det, er disse hoppene mellom hovedpersonene og hoppingen i tid med på å tenne interessen min, og gir et godt driv i fortellingen. Det kommer fram mye vondt og håpløst, men kanskje er det et lite håp et sted, om at i alle fall det andre barnet skal få orden på - og glede av - livet sitt.

Romanen er forfatterens romandebut, og det er et imponerende arbeid. Språket er sikkert, og flyter godt. Jeg leser gjerne flere bøker av samme forfatter.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar