onsdag 2. mai 2018

«Blybryllup» av Sara Paborn

Oversatt av Bodil Engen
Utgitt av Gyldendal 2018

Irene er bibliotekar. Biblioteket hun jobber på er stadig i utvikling når det gjelder tjenestetilbudet; noe av det siste er at de skal sette inn i en karaokemaskin i håp om å trekke til seg nye brukere. Irene føler seg ikke tilpass med alle endringene; kundene blir jo også overlatt til å betjene seg selv mest mulig, mesteparten av de virkelig gode bøkene er blitt kassert, for det skal gjøres plass til alle som vil sitte i biblioteket, snart er det bare krim igjen i hyllene, for det er jo det alle helst vil lese.
Hjemme er det heller ikke så mye å rope hurra for. Irene er rett og slett blitt temmelig lei av Horst, ektemannen gjennom 39 år, måten alt skal legges til rette etter hva han synes og mener; hva Irene liker, bryr han seg ikke noe om. Han har tatt det beste rommet i huset til seg og musikkanleggene sine, bøkene som Irene hadde i hyller i det rommet, kaster han ganske enkelt ut, for bøkene ødela romklangen. Det kommer til et punkt hvor Irene tenker at hun har funnet seg i alt for mye, og nå må det være slutt!
Helt tilfeldig finner Irene noen gamle blylodd i en gammel kiste. Loddene er ment brukt til gardiner for å få dem til å henge fint. Hun leser seg opp på kjemi, og finner snart ut hvordan hun kan framskaffe en effektiv gift som det kan være svært vanskelig å spore...

Dette var engasjerende og fornøyelig lesning. Jeg er selv bibliotekar, og siden jeg ikke er ung og lovende lenger, er det nok slik at jeg kan si jeg kjente meg litt igjen i Irenes bibliotekarfrustrasjoner.
Jeg stiller meg litt tvilende til moralen i historien, uten at jeg skal røpe så mye akkurat hva jeg er betenkt over; jeg vil jo ikke røpe for mye av handlingen i fall du har tenkt å lese selv.

Enten du liker krim eller feelgood, kan dette være boka for deg.

4 kommentarer:

  1. Jeg så at denne hadde kommet som lydbok, og da er det plutselg veldig mye lettere å få "lest" den. "Engasjerende og fornøyelig" er absolutt beskrivelser som gjør meg interessert ;o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Berit, og takk for at du legger igjen en kommentar! Da håper jeg du får lest boka, enten via øynene eller ørene. Kanskje kan jeg lese på bloggen din senere hva du synes om den :-) Ha en fin fredag og god helg!

      Slett
  2. Jeg blir bare sittende og undre meg på hvorfor hun må ta livet av mannen, kunne hun ikke søkt om skilsmisse (da ville det kanskje blitt en meget kort bok ;) . Det er noen ganger slike ting som får meg til å velge bort en bok, men jeg er glad den falt i smak for deg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nettopp, Mari - det samme tenkte jeg. Det er det jeg mener med at jeg stiller meg litt tvilende til moralen i historien. Men en kollega av meg sier at hun måtte ta livet av ham, for ved en skilsmisse ville han stukket med alle pengene. Og uten mord, ville det blitt en tynn bok, som du skriver.
      Men ja - jeg skjønner godt at dette ga deg avsmak. Det var jo en bevisst handling fra hennes side, en langsom dreping hun holdt på med over lang tid. Ganske ekkelt, når du tenker over det...

      Slett