mandag 23. april 2018

«De polyglotte elskerne» av Lina Wolff

Oversatt av Bodil Engen
Utgitt av Oktober forlag 2018

Ellinor, 36 år og fra Skåne, kommer i kontakt med Calisto via en datingside på nettet. Hun reiser til Stockholm for å treffe ham hjemme hos ham. Etter et temmelig kleint første møte innleder de likevel et forhold, og hun blir boende hos ham en tid. Calisto er litteraturkritiker, og et sted i huset oppbevarer han noe han passer godt på; et manus skrevet av Max Lamas.
Forfatteren Max er nestemann som har fortellerstemme i romanen. Han er på jakt etter en elskerinne som snakker alle hans språk. Jakten fører ham til Italia, hvor han blir kjent med en eldre adelskvinne, på randen av ruin.
I tredje del av romanen er det adelskvinnens barnebarn, Lucrezia, som forteller.
Sentralt i romanen står manuset "De polyglotte elskerne". Manuset finnes kun i ett eksemplar; det er aldri blitt tatt kopi av det. Og det har vært gjennom en del allerede før det har havnet i Calistos varetekt.

Det er litt vanskelig å gi noe godt handlingsreferat av denne romanen. Så er det heller ikke handlingen som er det vesentlige her. Det er særlig personene som interesserer meg, samspillet mellom dem, og de ulike temaene som behandles.

Boka vant Augustprisen i 2016.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar