søndag 21. januar 2018

«Mor om natten» av Niels Fredrik Dahl

Utgitt av Oktober forlag 2017

Forfatterens mor er død, og han finner fram en dagbok hun ga ham en del år tilbake, den såkalte "nattboken". Kanskje av plikt leser han den, forsøker å finne tilbake til hvem moren var, og særlig  må han kanskje gå inn på hennes mørke side. Så forsøker han også å finne ut hvem han selv var, og hvem de to var sammen; mor og sønn.

Det som slår meg mens jeg leser er at jeg fornemmer en ulyst, en slags vegring for å gå for nære både moren, og den han selv var som barn. Det er som han ikke liker seg selv som barn, kanskje ikke som voksen, heller. Han forteller om alkoholmisbruk, utroskap, løgner, skrivevegring, slik at jeg kjenner bekymring for hvordan han egentlig har det. Kanskje er det derfor boka framstår som fragmentarisk. Puslespillbitene er uoversiktlige, og mange mangler, forfatteren har ikke klart å sette dem sammen til et tydelig bilde.

Det er ikke sånn å forstå at jeg ikke likte boka, for det gjorde jeg. Den var ubehagelig å lese, men alt man leser skal ikke være behagelig. Man må våge å la seg utfordre, slik forfatteren har utfordret seg selv med å ta fatt i materiale som trigget det mørke i ham, som var vanskelig å forme til noe gjenkjennelige, allmenngyldig.
Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i ønsket om, eller følelsen av plikt man som skrivefør kan kjenne til å fange historien og personligheten til en nær som er død.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar