mandag 15. januar 2018

«Jeg nekter å tenke» av Lotta Elstad

Utgitt av Flamme forlag 2017

Hedda, 33 år gammel, har blitt gravid uten å ville det. Hun går til legen for å bestille abort, men så sier legen at det ikke er fullt så enkelt: Hun pålegges å tenke over det i tre dager. Tre virkedager, for å være eksakt; det blir i realiteten fem dager, siden det kommer ei helg imellom. Hedda nekter egentlig å tenke over dette, hun har jo bestemt seg, men tankene kommer jo selv om man ikke vil. Hun tenker blant annet på hvordan hun havnet i denne situasjonen, og gjennom dette tilbakeblikket får vi historien om en håpløs forelskelse - ja, for det er jo forelsket hun er, selv om hun forsøker å late som det bare var fri, vennskapelig sex, og at det er det samme for henne om Lukas ikke er interessert i noe fast forhold...

Dette var interessant lesning, selv om noen kapitler/avsnitt ble i overkant akademisk/høytflyvende for meg. Jeg får tilbake følelsen fra studietiden, når foreleseren ordla seg så vanskelig at jeg fikk med meg bare brøkdelen av innholdet. Det er sikkert gøy å skrive slik når man har sånt type språk under huden og behersker det, men denne leseren følte seg litt dum. Det kan være jeg gikk glipp av viktige poeng fordi jeg bladde forbi de fleste av disse sekvensene... Rett skal være rett: Jeg ser at det passer å ha disse partiene slik, fordi Lukas tydeligvis ordlegger seg sånn hele tiden, og Hedda streber etter å tekkes Lukas, så da snakker hun likedan, men da disse partiene kom, representerte de for meg en motstand som jeg ikke ønsket i denne ellers lettleste teksten.

Ulykkelig, ubesvart kjærlighet, uønsket graviditet, et liv som kludrer seg til mens man forsøker å ikke tenke - hvis dette er tema som interesserer, bør du lese denne romanen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar