mandag 20. november 2017

«Velkommen hjem» av Ninni Schulman

Oversatt av Kari Engen
Utgitt av Cappelen Damm 2017

Vi møter igjen Petra Wilander og Christer Berglund, begge politi i den hyggelige småbyen Hagfors, samt journalisten Magdalena Hansson. I denne romanen drar blant andre Magdalena og Tina - Christers søster - på en klassefest, en gjenforening av deres gamle klasse fra ungdomsskolen. Magdalena har i utgangspunktet ikke lyst til å dra, men hun vet at Jack Paulsson skal komme, en fra den gamle klassen som faktisk har blitt rikskjendis! Muligheten for å få et intervju med ham, gjør at hun drar på klassefesten tross de lunkne følelsene. Festen skal vise seg å bli svært så uhyggelig og dramatisk; utpå natten blir Jack funnet drept. Slik blir Magdalena innblandet i nok en kriminalsak som setter Hagfors-politiet på prøve...

Dette er den femte romanen Schulman har skrevet fra samme miljø. Jeg har lest alle de tidligere: Jenta med snø i håret (på norsk i 2012), Gutten som sluttet å gråte (2013), Svar hvis du hører meg (2014) og Vår egen lille hemmelighet (2016). Kvaliteten på dette lesestoffet har vært noe varierende, og for de fleste av Schulmans romaner har jeg hatt innvendinger omkring krim-plottet, at det har vært i tynneste laget og politiets arbeid virker lite profesjonelt, nesten tafatt. Privatlivet til etterforskerne, journalisten og flere av folkene rundt, har etter min mening fått for stor plass. I årets roman mener jeg i tillegg at forfatteren lar morderen komme vel sent inn på scenen.
Jeg tror likevel mange vil finne årets roman interessant, fordi mange har et forhold til gjenforeningsfester, og fordi hevn-motivet vekker engasjement.

Språket trekker ned. Den siste korrekturen har ikke vært nøye nok, det er fortsatt igjen en del småfeil/slurv og dårlig språk som burde vært luket vekk, og kommabruken er usikker og gir dårlig flyt.

Selv om jeg har noen bemerkninger, så er det noe ved Schulmans romaner som gjør at jeg velger å fortsette å lese dem. Og tross et noe svulmende persongalleri, er det hovedpersoner man begynner å føle at man kjenner og "heier på". Så jeg ser ikke bort ifra at jeg også kommer til å lese neste roman fra Schulman, hvis den oversettes til norsk.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar