fredag 25. august 2017

«Fri vilje» av Helga Hjorth

Utgitt av Kagge forlag 2017

Helga Hjorth er lillesøster av den anerkjente forfatteren Vigdis Hjorth.
I 2016 utga Vigdis romanen «Arv og miljø» som forteller om et arveoppgjør i en fra før noe splittet familie. Arveoppgjøret gjør at splittelsen blir en uoverstigelig revne.
Da de møtes for å få presentert farens testamente, framfører den eldste datteren Bergljot for de andre i familien en historie hun har forsøkt å fortelle mange ganger før, men da har hun hver gang blitt hysjet ned. Faren har begått overgrep mot henne, forteller hun, og mora har skjult og fortiet det, og søsknene har nektet å høre, sagt det ikke er sant, at Bergljot fantaserer. Nå kan ikke Bergljot tie lenger - nå skal sannheten fram, koste hva det koste vil.

Vigdis Hjorth har høstet strålende kritikker og priser for sin roman. Men det ble ganske fort kjent at Vigdis Hjorth har brukt sin egen familie som levende modeller. Familien kjenner igjen episoder, møter, e-poster og telefonsamtaler, til og med programmet fra farens begravelse er beskrevet slik at de kjenner det igjen.
Familien kjenner seg utlevert, er opprørt og fortvilet, men har ingen mulighet til å forsvare seg. For det er jo en roman, altså oppdiktet, hva er det å klage over?

Men nå har lillesøster Helga skrevet roman, sin egen versjon av dette stykket virkelighet som Vigdis Hjorth har brukt som reisverk i romanen «Arv og miljø».
Det er vanskelig å lese denne romanen uten å føle sympati med Vigdis sin familie. Helga får fint fram hvordan det har kjentes: Det er som om Vigdis - da de var barn - skulle ha stjålet dagboka hennes og lest høyt fra den i skolegården. Ikke bare lest høyt, men fremført, dramatisert, lagt til og trukket fra for å gjøre det enda mer spektakulært. Da læreren omsider dukker opp, tror Helga at det omsider skal bli satt en stopper for opptrinnet, men nei. Læreren blir stående å beundre, han også. Hun er jo så dyktig! Ikke stopp henne!

Her er mange interessante tanker om litteratur og forfattere, også om det etiske aspektet ved å bruke virkelige mennesker, virkelige hendelser, og bearbeide virkeligheten i så liten grad at de er lett gjenkjennelige. Hvor mye kan enkelte mennesker få lov å gjøre av umoralske og "slemme" ting, bare fordi de gjør det på en kunstnerisk måte som fengsler og underholder et publikum?

2 kommentarer:

  1. Hadde ikke tenkt å lese boka, men måtte bli med på debatten! Har lagt inn omtale av den på bloggen min,og konkluderer med at Arv og miljø er en velskrevet og bra roman som står støtt alene. Fri vilje var uten betydning for meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei aariho og takk for kommentar! Jeg må vel innrømme at for meg ble det litt omvendt - det var debatten om etikken i det å bruke virkeligheten i så stor grad i en roman, som gjorde at jeg valgte å lese bøkene. Og: Debatten/diskusjonen kom i veien for min leseopplevelse, jeg greide ikke å lese verken den ene eller den andre boka som autonome verk. "Arv og miljø" synes jeg det er vanskelig å applaudere på grunn av det jeg tenker er uetiske valg av forfatteren.
      Men bøkene har i alle fall engasjert, og det er vel bra :-)

      Slett