søndag 30. juli 2017

«Kjemiske hjerter» av Krystal Sutherland

Oversatt av Stian Omland
Utgitt av Gyldendal 2017

Grace, den nye jenta på skolen, fanger umiddelbart interessen til Henry. Da hun - om enn noe motvillig - blir med i redaksjonen for skoleavisa, er Henry veldig glad for muligheten det gir ham til å bli bedre kjent med henne.
Han blir lettere forvirret av at hun gir ham motstridende signaler; det er som om hun både vil og ikke vil bli kjent med ham, som om hun veksler mellom å like ham, og andre ganger virker helt likegyldig til ham. En slik oppførsel er jo ganske mystisk. Og hvorfor går hun kledd i for store gutteklær som skjuler fasongen? Og hvorfor halter hun og går med stokk?
Henry aner at det handler om noe i livet hun levde før hun kom til hans skole. Hun må ha opplevd noe vanskelig, men hva? Og kan han hjelpe henne til å få det bedre med seg selv?

Jeg likte aller best tonen i denne boka - den er munter og kvikk. Men innholdet er ikke lett, og utover i boka kjenner jeg at det går tyngre, man må jobbe for å komme seg gjennom.

Engasjerende om kjærlighet, kjærlighetssorg og andre typer sorg, om å være ung og hardt prøvd.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar