mandag 12. juni 2017

«Mitt (ikke så) perfekte liv" av Sophie Kinsella

Oversatt av Embla Skjong Bjørnerem
Utgitt av Gyldendal 2017

Katie (som helst vil kalles Cat nå som hun har flyttet fra landsbygda til London) står på i jobben for å bli lagt merke til og kanskje få noen litt mer spennende oppdrag enn å slite med dynger av spørreundersøkelsesskjemaer som skal gjennomgås og analyseres.
På Instagram legger hun ut skrytebilder så klart, av det perfekte livet i storbyen, alle de fine restaurantene hun besøker, alle de deilige måltidene hun spiser... Sannheten er ikke helt sånn. Hun har ikke råd til å spise på de fine restaurantene, og måltidene hun spiser er tilfeldig sammenrasket av det hun måtte finne i kjøleskapet.
Det er egentlig litt av en irriterende prøvelse å holde ut med en sjef som Demeter, for hun ER virkelig perfekt. Perfekt ektemann, to perfekte barn, et perfekt hus med den stilige steintrappa...
Men virkelig ille blir det når Katie får sparken; drømmen om et interessant liv i London faller i fisk og hun må flytte hjem til faren og hjelpe ham og stemora med etableringen av glamping (glamourous camping) på gården. Kanskje ikke så rart at hun faller for fristelsen til å spille Demeter et puss, når hun plutselig dukker opp som en av deres glamping-gjester...

Kinsella pleier jeg å lese når hun kommer med ny bok på norsk. Årets bok er morsom, sjarmerende og romantisk; særlig gøyalt er det når hun harselerer med hvor lettlurte folk (særlig rike folk) er når det kommer til å kjøpe alt som er miljøvennlig, bærekraftig, kortreist, økologisk osv. Nesten samme hva det koster.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar