onsdag 22. mars 2017

«Jeg er her» av Clélie Avit

Oversatt av Eve-Marie Lund
Utgitt av Aschehoug 2017

Thibault er på sykehuset fordi broren hans ligger der etter en bilulykke; han kjørte i fylla og forsårsaket at to jenter døde. Thibault er så sint på ham at han ikke vil besøke broren, stikker seg i stedet vekk mens mora er og ser til ham. Thibault tror han har havnet i trappeoppgangen, men det viser seg at han har gått feil - i stedet befinner han seg på rommet til Elsa, som ligger i koma etter ei klatreulykke. Hun lukter godt og er pen; det er helt forferdelig at hun ligger i koma og kanskje skal dø, mens den idioten av en bror kommer til å overleve, antakelig uten å ha lært noe som helst av de fatale feilene han har gjort.
Thibault kommer inn i en vane med å besøke Elsa hver gang mora er hos broren. Han liker å være hos henne, sove eller prate. Det han ikke vet er at Elsa kan høre det meste av det som foregår i rommet, og at hun begynner å sette like mye pris på visittene hans som han gjør selv...

Dette er en søt og romantisk historie. Jeg ble glad i både Elsa og Thibault, ble oppslukt og engasjert og måtte formelig sluke boka.

Språket virker noe stivt og oppstyltet, mens det andre steder virker merkelig barnslig. Det kan være originalen er sånn, eller det kan være oversettelsen.
Så stusser jeg på en ting s. 60, der Thibaults eks-kjæreste dukker opp: "Eksen min står foran meg, med pasjehåret klippet like plettfri og enda mer markert vepsetalje enn jeg husket."
Strengt tatt skulle det nok stått "plettfritt", siden det vises tilbake til håret, men det var ikke det jeg hengte meg opp i, det var ordet vepsetalje. Dette trodde jeg gikk av moten for en god stund siden? Da gikk kvinnene i kjoler og de snørte seg med korsett, noen ganger opererte man til og med ut de nederste ribbeina for at midjen skulle bli så smal som mulig - en så markert innsnevring at man liknet en veps. Jeg tviler på at Thibaults eks-kjæreste har snørt seg, men det var vel viktig å få fram at midjen var uvanlig smal.

Selv om språket var litt "rart", så likte jeg historien veldig godt og vil anbefale boka til alle som liker å koble ut med en romantisk og hyggelig historie.


2 kommentarer:

  1. Har ikke lest boka, men lurer på hvordan den kan være søt og hyggelig når det handler om noen som har kjørt i fylla og drept noen! Men det blir vel en bihistorie. Uansett - ha en hyggelig helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei og takk for kommentar. Det var egentlig et veldig godt poeng du kom med der. Bihistorien som følger med Thibaults bror er alt annet enn hyggelig. Det skjer mer med broren også, skjønner du, som er helt fryktelig. Og som får mine ord - søt, hyggelig, romantisk - til å virke veldig upassende med ett...
      Men det er jo noe med at hovedhistorien følger Thibault og Elsa. Det som har skjedd med broren til Thibault er som et bakteppe og en forklaring til hvorfor Thibault ramler inn på Elsas rom på sykehuset.
      Hvis du leser boka, vil jeg gjerne høre hva du synes!

      Slett