mandag 20. mars 2017

«Fordi du ser meg» av Jennifer Niven

Oversatt av Eli-Ann Tandberg
Utgitt av Vigmostad Bjørke 2017

Libby er klar for livet igjen, en del kg lettere nå, etter før å ha sørget over morens død, spist og blitt så feit at hun til slutt formelig måtte skjæres løs fra huset hun bodde i og fraktes til sykehus. Nei, hun er ikke like ubegripelig diger som hun var, men hun er fortsatt stor. Og at hun er stor, kommer gjerne i veien for at folk ser personligheten hennes; hun er liksom bare "hun feite".
Jack lider av prosopagnosi - ansiktsblindhet. Han gjør hva han kan for å holde det skjult, men det holder hardt mange ganger. Som når han skal hente lillebroren i bursdag og prøver å dra med seg feil unge hjem...
Jacks overlevelsesstrategi for å bli likt er å holde seg inne med gjengen og gjøre som dem. Selv om de av og til gjør teite ting, som å kaste seg på de feite jentene i et "feite-rodeo". Slik går det til at Jack og Libby møtes: Jack kaster seg over Libby, hun slår ham ned, de havner hos rektor. Det høres ikke akkurat ut som et romantisk førstemøte, eller gjør det?

Dette er en underholdende ungdomsroman, kanskje mest for jentene.
Jeg kunne innvende at ungdommene uttrykker seg vel modent for alderen, at informasjonen om hva det innebærer å være ansiktsblind og hvordan man kan leve med det blir tværet ut, og at slutten blir vel sukkersøt. Men alt i alt en fin og engasjerende leseopplevelse, språket - som er lett og muntert - flyter godt; takk til oversetteren for bra arbeid.

Historien fortelles av Jack og Libby i hver sine kapitler.

Av samme forfatter har jeg også lest "Dager med blå himmel"; også det en ungdomsroman jeg likte.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar