torsdag 8. desember 2016

«Hålke» av Helene Uri

Det er livsfarlig hålke ute, så ekteparet Ebba og Karl blir innestengt i leiligheten i flere dager. Det tærer på både humør, samhold og matlager...

Jeg har kommet til at jeg liker romaner med få hovedpersoner og med handling som utspiller seg på ett eller noen få steder; det man kan kalle kammerspill. Da har man muligheten til å samle konsentrasjonen, komme helt nært innpå personene og grave dypt.

Jeg likte mye ved denne romanen; slik forfatteren har gjort at det første inntrykket man får av ekteparet som harmonisk og lykkelig, sakte sprekker opp og uhyggelige ting begynner å tyte fram.
Enkelte partier ble litt vel sakteflytende og mindre interessante, og jeg synes forfatteren har gjort disse menneskene i 70-åra mer gebrekkelige og skrale enn sannsynlig, men at de blir innestengt i dagevis på grunn av hålke er jo bare en forutsetning for historien som jeg må godta.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar