mandag 10. oktober 2016

«Vil ikke reise, kan ikke bli» av Helene Guåker

Utgitt av Vigmostad Bjørke 2014

Emma har kommet inn på forfatterstudiet i Bø. En sjanse hun vet hun bør ta godt vare på for å få maksimalt ut av den. Men med i bagasjen har hun ubearbeidede tanker og følelser etter å ha vært fanget i et svært destruktivt kjærlighetsforhold, noe som gjør det vanskelig å være til stede i nået og ta vare på alt som - tross alt - er bra i livet.

Dette var en engasjerende roman, en leseopplevelse som er både god og vond på samme tid.
Historien fortelles ikke strengt kronologisk, og måten romanen innledes - med å fortelle om en scene fra studielivet i Bø som vekker fram vonde minner fra tilbakelagt liv - gjorde at det tok litt tid for meg å bli engasjert, eller orientere meg i landskapet.
Emma i romanen refererer et råd hun har fått: "Begynn å skrive der det brenner mest". Slik hun innleder romanen tolker jeg at hun virkelig ønsker å gjøre som hun er rådet til, men ikke klarer; hun er nødt til å sirkle seg litt inn, ellers vil hun ikke makte å si alt som det faktisk er; sannheten er smertefull.

Det var noe med tittelen jeg ikke likte helt; den vrenger og hermer liksom etter Helga Flatlands "Bli hvis du kan, reis hvis du må", men så må jeg vedgå at det er en tittel som passer - hvor mange har ikke spurt seg hvorfor jenta ikke bare slår opp og reiser fra den slemme kjæresten? Man er selvfølgelig delt, redd for det ukjente, hvordan vil det bli å være alene igjen? Og håpet om at kjæresten skal skikke seg og være snill er utrolig seiglivet.

Jeg har lest en ungdomsroman av samme forfatter, "Juksemaker", som jeg også likte godt, så dette er en forfatter jeg vil følge med på i tiden som kommer.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar