søndag 21. august 2016

«Magnet» av Lars Saabye Christensen

Utgitt av Cappelen Damm 2015

Denne mursteinen av en roman handler kort oppsummert om Jokum Jokumsen, særlig om hans møte med Synne Sager og kjærligheten, hans vei til berømmelse gjennom fotograferingen, samt veien videre etter det kunstneriske gjennombruddet.

Jeg er stor fan av Lars Saabye Christensen. Han skriver meget godt, eller jeg vil si: Mektig godt. Andre forfattere kan du skumme, lese hurtig gjennom, og likevel tenke du har fått med essensen, men når jeg leser Christensens bøker må jeg lese sakte, fordøye og bearbeide. Enkelte bilder og uttrykk er så gode at jeg må stoppe opp og smake ekstra på dem, før jeg leser videre. I enkelte andre romaner av Christensen, som Halvbroren, kan det nok bli litt for mye av det gode, i den forstand at det hindrer framdriften. Men i Magnet synes jeg framdriften var god, selv om det var masse snadder å ta til seg underveis.

Magnet ble litt innfløkt for meg i noen få partier. Faktisk holdt jeg på å legge vekk boka da jeg var kommet ca en tredjedel inn. Det ble vanskelig å følge perspektivskiftene, og jeg følte meg dum som ikke greide å henge med.
Heldigvis la jeg ikke boka vekk, men hoppet over det jeg fant ubegripelig, fant igjen tråden og nøt deretter resten av fortellingen.

Jeg synes det er veldig interessant det Christensen skriver om fotografering, om bilder og motiver, hvordan og hvorfor noe blir kunst.
Christensen er selv en mester i å skape bilder ved hjelp av ord, et eksempel fra s 98:
«Ottar Hansen løsnet blikket fra Jokum, slik man vipper kroken av en fisk og aller nådigst lar den svømme videre, skadet, ja vel, men en lærepenge rikere.»

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar